Sukkerforum

Det samme har skjedd så ofte nå at det er helt unntaksvis at jeg opplever noe annet. Derfor deler jeg. Litt for å få ut frustrasjon, men mest for å opplyse menn om hvordan oppførselen deres gjør dem sjanseløse på sjekkemarkedet.

Altså: Jeg snakker med en fyr fra tidlig desember. Jeg ber han ut på en bestemt dag før jul. Han sier det var hyggelig, men det passer nok bedre etter jul. Han sier at han fra da nok bare blir å treffe på tlf. Jeg sender SMS kl 17 i dag og gir uttrykk for at jeg ikke har noe å gjøre og koser meg med et glass vin. Han har heller ingen planer, men skriver bare bla bla tilbake om vin og at han nok også snart skal ta seg et glass…. Sånn holder vi på til klokka er over 21. Da spør han omsider om vi kanskje skulle ta den kaffen/vinen. (jeg gadd bare ikke være den som konsekvent ber og viser initiativ)
Ja, fint! sier jeg. La oss det. Hvor vil du gå?
Nei, det visste han ikke. Men han hadde ikke begynt å drikke enda så jeg kunne jo ta vin og han kaffe og kjøre. Javel, greit sa jeg. Hvor i byen er det best for deg? Nei, det måtte jeg foreslå. Et sted med kaffe, vin og grei parkering ble bestillingen. Jeg foreslår tre ulike steder i byen og ber han velge ett av dem. Nei, om ikke jeg bare kunne ta et valg.
Så gjør jeg det, men gleder meg ikke akkuat lenger.

Han kommer til slutt (etter en halvtimes forsinkelse pga. parkering) og jeg drikker øl. Han drikker ingenting. Skal du ikke ha en kaffe? sier jeg. Nei, det er ingen hast, mener han. Etter en time synes jeg det er litt pinlig og spør om jeg skal kjøpe en kaffe til han. Nei, men en cola kunne vært godt. Så går jeg i baren og kjøper det.

90% av pratetiden handlet om han og sitt. Han hadde hatt en topp kveld (tror jeg) mens jeg ville hjem etter et kvarter.

Sånn - da fikk jeg ut litt damp også håper jeg noen plukket opp ett og annet og unngår å gjøre det samme. Vær mer mann enn som så! :-)

Det var det herrens år 2014.
Dyret i meg var vekket året før.
Jeg likte ikke tanken på å være jomfru og vurderte lenge å bestille tjenester fra eskorten
Jeg lagde en plan om å være mer frampå og ikke være så seksuelt omtåket og ør.

Det viste seg å være lurt, og skapte suksess.
I går, etter snart 26 år, ble jeg endelig kvitt det som har planget meg mest.

Dama var grei, men ingen lekkerbisken, nei.
Vi møttes på Tinder, helt tilfeldig egentlig.

Kondomen var klar, og brystvortene hennes var harde som en ispigg.
Jeg kom så hardt og fort da hun sugde meg stiv.
Men det var s*tans så digg!

Men dama var grei hun; vi fortsatte etter en stund.
Vi kysset og klinte hele kvelden, når natta var over, hadde jeg pult henne vaginalt også.

Dette var historien om hvordan jeg mistet jomfrudommen. I dag er jeg bare kjempeglad, selv om hun ikke var noen kjæresteemne da. Hun sa likevel vi skulle snakkes, så her er det muligheter for noe mer. Og jeg trengte ikke bestille eskortehjelp heller!

Det var nok ikke den beste sexen nei, men hun virket blid og fornøyd hun, selv om hun ikke greide å komme selv.

(Er det virkelig slik at de fleste kvinner ikke kommer vaginalt?)

Jeg prøvde å fingre henne i morgest, men jeg tror ikke jeg fikk det helt til. Jeg sugde heller på brystvortene hennes, og da ble hun faktisk helt vill!

Jeg har funnet ut at sukker ikke egner seg på samme måte til å treffe folk. Damene her er sære, de krever mye og må ha kjemi før vi kan gjøre noe mer. Jeg som mann og ny i gamet, med lite erfaring, mener at attraksjon og sex må komme før et forhold er startet, og ikke i etterkant.
Så jeg vurder å melde meg ut, men jeg har faktisk god kontakt med enkelte her inne. Og jeg skal faktisk møte flere herfra de neste dagene/ukene. Nå kan jeg iallefall gjøre det med ny giv, uten å tenke på å måtte pule noen for å bli kvitt jomfrudommen.

Tusen takk til @kårefraåre og flere som jeg ikke husker kallenavnet til.

Ut i Oslo i kveld? :-)

Ingen svar
Skjult ID med pseudonym Jane......

Hvem skal og hvor?

Her om dagen, eller natten, satt jeg i et flysete. Det var natt hjemme og mer og mer dag der jeg, noen hundre andre mennesker og flere hundre tonn med metall, plast og drivstoff svevde over moder jord. Det er da tanken slår meg, mens jeg forbanner 12 timers flytur på krøtterklasse. Jeg er rett over, eller rett under, en mil borte fra mennesker som lever under helt andre forhold enn meg selv.

Her sitter jeg, småtrøtt, gretten og lar meg underholde av lettbeint amerikansk sitcom mens det en mil under meg er land der kvinner behandles som kveg. Der barn aldri vet når de tråkker på en mine, eller en amerikaner dropper en bombe i hodet på familien deres får samme amerikaneren går hvem fra kontoret for dagen og spiser middag med sin familie.

En mil er ikke så fryktelig langt. Det fleste av oss kjører lenger bare for å finne noe rask på IKEA eller byens lokale handlesenter. Å kjøre en mil i Norge i dag tar ikke mange minuttene. De som trimmer regelmessig har få eller ingen problemer med å jogge denne milen på mindre enn timen. En mil, det er i vårt moderne liv en for en bagatell å regne. Fremdeles så er verden slik at vi kan være en liten ubetydelig mil borte fra krig, grov urettferdighet, sult, sosial uro, kastesystemer og andre høyst ubehagelige ting uten å være i nærheten av dem.

Hva foregikk egentlig denne milen under meg der jeg var mest opptatt av mitt eget luksuriøse ve og vel? Hva skjer i Afghanistan? Hva skjer ute på bygda i Pakistan og India? Noe sier meg at min mangel på komfort er uoppnåelig luksus for dem alle.

Vet ikke om jeg hadde noe poeng her, men behandle hverandre med respekt her på Sukker folkens. Menn som kvinner, kvinner som menn.