1) ...Føle på spenningen, flørte, er det jakten, er forelskelsen en del av jakten. De gamle kjønnsrollene, mannen som ser seg ut et "bytte", nesten uoppnåelig, oppildnet av spenningen jakter lenge, utholdende, ingen usikkerhet er synlig i det mest usikre som finnes, hele tiden det ypperste av hva jegern kan yte av sjarme, oppmerksomhet, verbal styrke og fysisk nærhet i blikk og kropp som er pågående uten et øyeblikk å skremme, se signalene, innfri alle ønsker om nærhet for til slutt å legge ned byttet, Selv selve forførelsen er varsom, langsom og full av adrenalin som gjør nytelsen og orgasmene til det ypperste. ... OK, et bilde, men langt på vei går det an å ha spenningen for en stakket stund. Er dette et fantasibilde fra en annen tid, lenge før likestilling. Neppe.
2) Kvinne, du er helt trygg på han og han på deg, tryggheten, kyss ved alle møter og avskjeder, "overraskelsene" er sikre som banken når de skal komme og overrasker ikke det minste, sammen om økonomi, du vet hva dere har råd til - alt er forutsigbart, fullstendig trygt, du begynner å bli lei. Samlivets gleder blir skjeldnere og tammere for til slutt å være et ubehagelig rituale, du føler på irritasjonen over mer og mer - "dumme stut" - han har jo latt deg gjøre seg kjedelig. Du savner forelskelsen, spenningen, usikkerheten, Du er fanget av deg selv, i svake øyeblikk våger du tanken på å bryte ut, for øyeblikket å kjenne empatien verke, føler på skuffelsen hans, han har blitt en byrde du ikke kan fri deg fra.
To bilder, jeg tror på de, jeg vil ikke flytte sammen, jeg vil ha noen som skjønner dette og er villig til å nyte de gode øyeblikkene og ikke dyrke en trygghet som bare er et fata-mogana. Er jeg kynisk ?