Hei alle. Hvordan skal jeg begynne tro? Det lyder kanskje forskrudd i noens øyne hvordan jeg enn prøver å formulere det. Hvorfor er jeg så glad? Jeg har ingen kjæreste, men er så strålende glad.
Det er ofte helt bestemt musikk som setter meg i disse tilstandene. Tilstander av lykke over å få lov til å bruke tid til å tenke på alle mennesker i verden, og føle - FØLE - et vidunderlig samhold. Jeg vet at det er i en viss forstand drømmende. Det pågår mye vondt og urettferdig utallige steder, og "der sitter han alene i det lune trygge hjemmet sitt og fantaserer..."
Men det er ikke fantasi i betydning "uekte". Det er helt reelt. Det er forskjellige tider og sted for alt; vondt og godt. Og som jeg skriver iblant: Verden er i bunn og grunn en enhet. Alle sjeler har en skjult forbindelse. En sameksistens. Men vi må være villige til å ta imot hverandre for å fatte det.
http://www.youtube.com/watch?v=wKP5GfQRJIs&list=ALBTKoXRg38BDvJ54d7zKtbn TplFpmKmo9
Denne melodien var det som frembrakte dette blomsterhavet nå. Jeg får ikke med meg alt de sier når de synger, men det er ikke det viktigste. The World Goes On. Javisst gjør den det. Tenk at lyset kom idag også. Jeg ønsker alle og enhver en strålende dag. Og jeg ønsker en skatt som vil dele slike tanker for fellesskapet med meg.