Noen jenter/damer (og sikkert en del menn også, uten at jeg kan uttale meg om sistnevnte) er veldig "ovenpå" og ser ut til å være veldig kresne, med lista lagt skyhøyt og med skrevne forventninger om "drømmemannen" (eller drømmedama, dersom det er menn som uttaler seg)
Men hvem er "drømmemannen"? Er det den som beskrives i profiltekstene som er en slags "crossover" som inkluderer absolutt alt (bra utseende, god økonomi, selvstendig, modig, sprek, bra kropp med sixpack og sprettrumpe, i kontakt med seg selv, en god lytter, en som forstår kvinner, en som kan fikse alt praktisk, (aka handyman), en god far, en god elsker, har en bra jobb, høy inntekt, har alenetid med gutta, verdensvant, spiser sunt, trener og som har som livsoppgave å charmere og underholde sin kvinne med vakre ord og fine gaver til enhver tid - og på toppen av alt er single og klar for å ta akkurat DEG med storm... )
Hva med "hverdagsmannen"? Han der trauste, som står opp om morran, går på jobb, fixer bilen, klipper plenen, måker snø, holder opp døra (fordi han har lært å være gentleman av sin far), hviler middag, står på sidelinja og ser ungene sparker fotball eller spiller i korps, stiller opp på dugnader, har blitt gråhåret eller mista noe av hårpryden, han som har "pappakropp", ikke orker å sykle Trondheim - Oslo eller å gå "Birken", men som orker å ta med familien sin på søndagstur med ryggsekk og termos og kan fyre opp et bål, som ikke til enhver tid kan ordlegge seg perfekt eller charmere alle i senk, men som viser på sin klønete måte at han elsker sin kvinne på andre måter - han som bare er en helt vanlig mann og som gjør så godt han kan, men som noen ganger ikke får alt til helt som planlagt eller ideelt.
Er hverdagsmannen noengang en drømmemann?
Hva er det single, skilte og separerte menn og kvinner egentlig ønsker seg? Er det en evig søken etter noen som er "hakket bedre" enn den forrige man gadd å veksle noen ord med eller ikke engang svarte? Er det jakten på den ultimate partneren som fyller absolutt alle krav og drømmer? Håpes det på «toppgevinst» i livets lotto, mens man aksepterer småpremiene underveis?
Litt spissformulert dette her :-)