-Noen mennesker er alltid pene, både på bilder og i virkeligheten, og kan være ganske kjedelige likevel. Eller de kan være både vakre og spennende.
-Det finnes mennesker som alltid er pene på bilder, men som ikke er like pene når man ser dem «live» eller snakker med dem. Det kan være noe med mimikk, kroppsholdning, stemme osv. som blir feil (i mine øyne)
-Det finnes personer man ikke synes er pene uansett…
Jeg kjenner/kjente også personer som sjelden er pene på bilder, men som er himmelsk vakker i virkeligheten. Personer som treffer deg som en tømmerstokk i magen, og du vet du er fortapt! Personer, som bare med sin tilstedeværelse, væremåte med sin mimikk, sitt smil og sin humor, stemme, sin måte å bevege seg på… sine rariteter og mangler, får det til å sitre i kroppen og får deg til å glede deg til neste dag… Uten å være pen på bilder.
-Hvor mange muligheter går vi glipp av her, på grunn av at vi kun ser bilder? Hvor mange blir feilkategorisert som aktuelle i vårt hode, fordi at de har et vakkert bilde? Hvor mange blir oversett fordi de ikke får fram sitt «vidunderlige jeg» på bilder?
-Det har hendt i det siste, at jeg har sett søte sjarmerende damer på butikken eller andre steder, og tenker: Hvordan hadde jeg sett på denne dama om jeg bare hadde et bilde? Svaret er ganske ofte at jeg hadde bladd videre.
-Utseendet er mere enn bildet kan vise. Og profilteksten kan bare vise et fragment av personligheten. Dette tror jeg gjør det vanskelig å finne den rette på dating-nettsteder. De fotogene får den meste av oppmerksomheten, og de som kanskje hadde kunne brakt meg ut av balanse blir oversett.
Dette med å være vakker er selvfølgelig subjektivt. De jeg synes er pene, trenger ikke være pene i andres øyne. Dessverre er det også sjelden gjensidig når man blir betatt av noen. Spesielt om man bare har bilder å forholde seg til. Eller kanskje bare ett.
Skal man finne seg noen på sukker.no eller lignende steder, må man tørre å ta den kaffekoppen, og heller risikere å bli skuffet og risikere å skuffe noen. Samtidig er Norge så langt, at det fort blir både vanskelig, tidkrevende og dyrt å drikke kaffe med alle man er nysgjerrig på.
Er det noen som har vært på flere kaffedater, og kan si noe om hva slags inntrykk de fikk ift. forventningene/illusjonene du hadde på forhånd?