"Drømmemannen" VS "Hverdagsmannen"

Noen jenter/damer (og sikkert en del menn også, uten at jeg kan uttale meg om sistnevnte) er veldig "ovenpå" og ser ut til å være veldig kresne, med lista lagt skyhøyt og med skrevne forventninger om "drømmemannen" (eller drømmedama, dersom det er menn som uttaler seg)

Men hvem er "drømmemannen"? Er det den som beskrives i profiltekstene som er en slags "crossover" som inkluderer absolutt alt (bra utseende, god økonomi, selvstendig, modig, sprek, bra kropp med sixpack og sprettrumpe, i kontakt med seg selv, en god lytter, en som forstår kvinner, en som kan fikse alt praktisk, (aka handyman), en god far, en god elsker, har en bra jobb, høy inntekt, har alenetid med gutta, verdensvant, spiser sunt, trener og som har som livsoppgave å charmere og underholde sin kvinne med vakre ord og fine gaver til enhver tid - og på toppen av alt er single og klar for å ta akkurat DEG med storm... )

Hva med "hverdagsmannen"? Han der trauste, som står opp om morran, går på jobb, fixer bilen, klipper plenen, måker snø, holder opp døra (fordi han har lært å være gentleman av sin far), hviler middag, står på sidelinja og ser ungene sparker fotball eller spiller i korps, stiller opp på dugnader, har blitt gråhåret eller mista noe av hårpryden, han som har "pappakropp", ikke orker å sykle Trondheim - Oslo eller å gå "Birken", men som orker å ta med familien sin på søndagstur med ryggsekk og termos og kan fyre opp et bål, som ikke til enhver tid kan ordlegge seg perfekt eller charmere alle i senk, men som viser på sin klønete måte at han elsker sin kvinne på andre måter - han som bare er en helt vanlig mann og som gjør så godt han kan, men som noen ganger ikke får alt til helt som planlagt eller ideelt.

Er hverdagsmannen noengang en drømmemann?

Hva er det single, skilte og separerte menn og kvinner egentlig ønsker seg? Er det en evig søken etter noen som er "hakket bedre" enn den forrige man gadd å veksle noen ord med eller ikke engang svarte? Er det jakten på den ultimate partneren som fyller absolutt alle krav og drømmer? Håpes det på «toppgevinst» i livets lotto, mens man aksepterer småpremiene underveis?

Litt spissformulert dette her :-)

@ts
Eh, beats me.
Men det er litt type *ta meg med storm eller gtfo!*
Finner jeg en profil hvor dette ikke virker å være fokus vil jeg si jeg har funnet noe som *kan* være gull x)
*shrugs*
Får lete videre ;)

@ Ts
Jeg kan bare svare for meg selv. Men sån som du beskriver hverdagsmannen, så er han nærmere min drømme mann enn sån du beskriver drømmemannen.

For meg beskriver du hverdagsmannen som den absolutte drømmemannen. Det er vel slik de fleste av oss lever livet? Mange plikter, bl.a gå på jobb og tjene til livets opphold + for å få råd til ferier, reiser osv... Men noen ser ut til å bli "høy på seg selv" foran tastaturet.

@ Afrodites
Veldig bra 😀 enig med deg ☺️

Har et enkelt svar , Han jeg forelsker meg i blir min drømmemann , eneste jobben han får å trenger å gjøre , er å sjarmere meg i senk så jeg blir forelsket i nettopp Han
That`s it :-)

Grunnen til at jeg skrev dette innlegget (og temaet er sikkert debattert før) var at jeg har lest hundrevis av profiltekster som kvinner skriver. Alle er ikke like naturligvis, men mange har et fellestrekk. "Drømmemannen" i mitt innlegg er veldig satt på spissen, men poenget mitt er:

I presentasjonene så blir det jo nesten som i "Ledig stilling" annonser. "Krav til kvalifikasjoner" remses opp. Mange menn (og sikkert kvinner) føler seg ikke "kvalifisert" nok. Og man får kanskje aldri sjansen til å møte en person som man kunne trives veldig godt med, og som kanskje kunne vært drømmemannen eller kvinnen - fordi man ikke treffer hverandre i presentasjonene. Menn tør ikke ta kontakt med damer fordi "kravene" er for store (noe de også får bekreftet med taushet eller i "beste fall" avvisning dersom de skulle gjøre et forsøk) Kvinner har det kanskje på samme måte?

Det burde kanskje stått som i stillingsannonsene: "Manglende formell utdannelse kan kompenseres med lang livserfaring og praksis"

Det er godt mulig menn "selger" seg inn i presentasjonene med tekst eller bilder som de tror kvinner liker, men som kanskje ikke yter dem full rettferdighet fordi de ikke egentlig er seg selv eller viser seg fra sin beste side. (De tror det gjør det, men bommer kanskje..?) Kvinner gjør kanskje det samme? Er det mulig at folk hadde fått bedre kontakt med hverandre om man var mer ærlig, åpen på godt og vondt og la lista på et rimelig "hverdagslig" nivå?

Bare synsing fra min side :-)

Drømmeprinser finner man kun i luftslott.
Det er hverdagsmannen som teller!!!

Og det er Sukker som har funnet på dette "geniale" å kalle det "drømmepartner" - keep on dreaming lissom.... ;)

Drømmer om en mann som tar meg for den jeg er 😀.

@ts
Du setter fingeren på noe vesentlig her. Etter 6 mnd. på Sukker (som har vært en spennende periode med mye læring, både med profilene og ikke minst her på Forum) - synes jeg at jeg ser en viss kynisme: "Jeg-kan-godt-henge-med-deg-til-det-dukker-opp-noe-bedre"- mentalitet. For meg fremstår det å legge føringer/krav av typen jobb/status/inntekt som noe helt utenkelig. I min profiltekst står det bare "du er som du er". Og jeg vil tro at mange andre kvinner her inne har helt andre ønsker enn status/penger. De fleste kvinner som har levd noen år har vel i våre dager sin egen basis med utdannelse/jobb og er ikke ute etter en forsørger. Sikkert ikke politisk korrekt å innrømme det, men vi er vel her med et håp om kjærlighet, mange av oss?

Applaus @ts :-)

Det som går igjen på menns profiler er at "drømmedama" er fantastisk på utsiden og jordnær på innsiden.... Og selvsagt yngre enn mannen.

Drømmemannen er en hverdagsmann, den jeg vil ha hver dag. Men ingen av dem er for meg, slik du beskriver. Jeg synes ytterlighetene dine er klisjeer, like uinteressante i begge retninger.

God økonomi/høy inntekt, sixpack, handy, gaver osv har ingenting med emosjonell tiltrekning å gjøre. Ytre fasadegreier er bare ikke tiltrekkende, tvert i mot som Creeper sier. Men; en litt fåmælt fyr som fikser bil (kanskje heller fiksevenn enn sjelevenn) , en traust mann som hviler middag og holder på med sitt, han får heller ikke min oppmerksomhet. Blir for kjedelig. Penger har jeg selv. Bilfiks kjøper jeg, vennetjenester har jeg venner for.

Drømmemannen får blodet til å bruse med innhold, sjel, utstråling, humor, trygghet, sensualitet, klokskap i en mann som er sterk nok til å være svak og følsom. Kun indre kraft, null ytre stæsj. Trygghet og humor er visst de to egenskapene som oppleves som mest tiltrekkende, på tvers av kjønn (lest jeg et sted). Det forstår jeg godt.

Jeg har funnet flere drømmemenn her :-)

Jeg er vel av den oppfatning at man kan ha krav til en person man vil være sammen med, men de betyr veldig lite når du faller for en person. Disse kravene er mer som en veiledning enn et absolutt krav. Noen vil jo sikkert forsøke å luke ut en viss prosent som ikke passer, basert på kriteriene listet opp. Jeg mener det er skivebom. Stiller du disse kravene til venner? Hva er grunnlaget for forholdet, er det ikke et vennskap? En allianse mellom to personer som har noe felles og som trives mer sammen enn fra hverandre? Det er i skillelinjen mellom vennskap og forhold man kan finne svarene tror jeg. Desto mer krav en kvinne har, desto mindre attraktiv er hun i mine øyne. Det finnes da teknikker for å få folk til å gjøre ting, å kreve er ikke en av dem.

Får en følelse av forbruker når jeg leser slikt. Jo, altså, TV'en må være sånn og sånn, se pen ut, ha høy lyd, og naboen må bli misunnelig. Den må være dritbillig, for jeg har ikke så god råd.

Jeg foretrekker hverdagskvinnen, hun som er litt bustete på håret, ikke sminker seg hver dag, ikke napper grå hår, og kan gå forbi et speil uten å få sammenbrudd. Hun kan kanskje si Jaja, ikke helt på stell, men jeg har det godt, jeg har en mann som elsker meg, unger som trenger meg og arbeid jeg blir verdsatt for. Hvis hun kan føle seg vel basert på dette, da er hun min type. :) Innboksen er åpen hver dag, 24 timer i døgnet, fram til midten av september. Ta sjansen, eller dø i forsøket. :P

En mulighet er jo at man ser kanskje etter "drømmemannen/drømmedama" som du beskriver men vil egentlig ha "hverdagsmannen/hverdagsdama"

Hverdagsmannen funker best, og blir lett drømmemannen... Ser ut som damene er enige..😊
Ser gutta det på samme måten? At hverdagsdama, som holder koken med unger, hus og heim, stuller og steller, baker og pleier og gir all den kjærlighet hun har til drømmemannen sin, er å foretrekke fremfor den supertighte, spreke dama, med hårløs kropp og lysende karriere? Eller er dobbeltmoralen gjeldene? Vi ser jo alle etter en som gjør hverdagen vår lys og god? Eller..? 😊

Synes vi setter folk litt for mye i bås her... Det å "stulle og stelle hjemme og gi all sin kjærlighet til mannen" kan da lett være egenskaper en kvinne med god jobb og karriere har. Men kan være sprek og barbere leggene og samtidig være ujålete og tåle å bli møkkete på henda.

Jeg føler selv at jeg er en hverdagsdame, og at jeg både passer og ikke passer i de "båsene" som blir listet opp her.

For meg må en mann gjerne ha toppjobb og fokus på karriere, og hobby han bruker mye tid på. Eller kanskje han har en jobb som ikke gir så mye penger, men jobben i seg selv gir ham mye.
Jeg "vil ha" en mann som trives i sitt eget liv jeg. Og som klarer å prioritere slik at han har tid til kjæresten sin!!

@Lisalinn: Veldig enig. Det bryr meg midt i der ryggen skifter navn om hun er hjemmeværende eller i jobb, om jobben er krevende eller ikke. Det er nok en del av dagen jeg ikke får ta del i grovt sett. Unntaket er vel hvis det blir tatt med hjem, og kan skape en ujevn dynamikk kanskje. Ikke nødvendigvis på husstell og annet forefallende arbeid i heimen, men mer det som går på "vår tid sammen". Jeg har opplevd at for mye tid vekke, eller tilgjengeligheten om du vil, er med på å gjøre forholdet anstrengt, behøver ikke, men kan være.

Det dreier seg om verdier også, hvem du tar best vare på, hvem du investerer tid og evner i eller på, og hva du får mest ut av. For det bør jo også være en balanse mellom hva du putter inn og hva du får ut igjen. Ser jo noen som skifter jobb fordi familien betyr mer.

Klarer man balanseringen, er jo dette helt flott. Og helt med på det å trives, og det å prioritere riktig. :)

Tør aldri ta kontakt når det er uber mye krav haha :) men eg har ikke jobb då så kan ikke ta kontakt med noen enda.

@My
My(e) enig i ideen. Samtidig er det deilig å få lov til å være tydelig på hva som er viktig og ikke viktig for egne valg og vurderinger. Jeg vet med meg selv at min profiltekst vifter bort mange som raskt forstår at de aldri kan bli min helt:-) Samtidig gleder det meg, at de som interesserer MEG her inne, faktisk henvender seg til meg - eller svarer på min melding - og at nettopp de setter stor pris på min ganske innholdsrike presentasjon med ønsker og preferanser. Jeg er jo ikke interessert i alle de andre...

Det har vært diskutert mange ganger før her, og jeg står fortsatt for at det er en dyd å være kresen :-)

Her var det snakk om handyMENN, så jeg brukte stereotyper og gammeldagse roller, sorry.. Hvis det skal være feil å stelle (hvordan spiller i mine øyne liten rolle) for en man er glad i, kan man jo pakke sammen, uansett.. Jeg er av typen som gir av det jeg kan gi i et forhold, deriblandt omsorg,- og i hverdagen med hverdagsdrømmepersonen er det gjerne varierende form for omsorg det dreier seg om,-når jeg er i et forhold gir jeg kjærlighet betingelsesløst, fordi jeg har mye å gi, rett og slett 😊 fikk forøvrig melding fra sukker, når jeg fjernet "drømmepsrtner-krav-lista" , og bare skrev 'vet når jeg treffer'n', at det var alt for kort... 😊

@Tinka

Enig men bare hvis " kresen" er å være bevist på sine valg . "Kresen mister sin verdi når det blir brukt som et "kvalitetsstempel" på seg selv som det går annet å lese i enkelte profiler . Å karakterisere sev selv som "kresen" for å kvalitetssikre profilen har jo en høy grad av underholdingnsverdi sett med mine øyner

Hverdagsmann her, jeg er forresten singel også, Hallo, noen der ?? :)

Mye gode ord her om sannhet som alt for ofte overses, det med at en tar takke med noen inntil det kommer noe bedre og at en har et klart definert bilde i sitt hode som ikke stemmer med virkeligheten. Det å kunne gjensidig vise respekt og akseptere hverandre for den en er må jeg være det som veier mest. Men dessverre tror jeg veldig ofte det kommer i andre rekke.

Å ta til takke med noe inntil noe bedre dukker opp, høres veldig sørgelig ut. "Jeg fant ikke den rette, så jeg nøyde meg med en jeg kunne leve med - såvidt".

Da forblir jeg singel, til jeg kan klå på damene på gamlehjemmet. :P

Da kommer vi inn på Kjærlighets språkene
De du gir ut og de du trenger i et forhold
1- tjenester
2-kvalitets-tid
3- gaver
4-fysisk nærhet
5-anerkjennende ord

@bos
Enig, kresen har negative konnotasjoner, ikke så bra begrep. Det handler mer om bevisst på valg, helt klart. Å og IKKE ta til takke med en som ikke passer. Opplever vel at mange gjør det, trenger bare se rundt meg på par med dårlig kommunikasjon, som tar hverandre for gitt og ikke er oppmerksomme og kjærlige. Da heller alene. Og det er kanskje den største konkurrenten til å bli / finne en kjæreste. Livet alene, når det er godt, det er jo veldig bra. Da gjelder det å være åpen for at det kan bli enda bedre med en riktig mann. Men ikke nest best. Jeg VIL gjerne møte en god mann. Men jeg MÅ ikke, TRENGER ikke. Viktig forskjell. Da slår jeg meg heller sammen med Equi på gamlehjemmet.

@tinka, akkurat derfor jeg har god tid, jeg MÅ eller TRENGER ikke, men VIL,- joiner dere på Gamlehjemmet "if all else fails" 😉

@gille
Jepp, og i mellomtiden: "Music is what feelings sound like"
:-)

@Tinka: Du og jeg. :)

@equi
Ja, det blir nok oss, til slutt. Jeg kan drikke vin for to :-)

I'll take the music 💖

Gamlehjemmet er heldigvis lenge til, men å vere singel hele livet tror eg blir utrolig ensomt.

Broren min giftet seg igår var helt konge!!!, eg er den eneste i familien som ikke har unger og familie sjøl no ahha, av alle eg kjenner. Utrolig.
Men så utrolig glad for alle som får det til.

@Tinka: It's a avtale. :)

@moxie: Har nok sett en del som lister opp krav, så ja det er en del, ikke alle. Du har lov til å gjøre hva du vil, utifra de preferansene du har. Tror kanskje ærlighet er en fin egenskap, og at du finner en måte å vie hvem du er på en god måte i profiltekst. Noen ganger er det stort sprik mellom krav og profiltekst og person ansikt til ansikt. Noen klipper og limer fra andre bra profiler har jeg sett, så her er det nok mange rare greier. :P

Har ingen "dømmemann" jeg! Det blir liksom til mens det skjer..
Altså.. Ingen kriterier om det ene eller det andre.. Alle kan liste opp det ene eller det andre, men når man treffer en spesiell som får gnistene til å fyke så glemmer man jo uansett "lister" og krav..
Så lenge han er ærlig,oppfører seg respektabelt, har empati og man finner kjemien... ( og såklart må man jo være det samme selv)

@my: enig, ideelt sett er en perfekt kjæreste en person hvor man til stadighet oppdager nye elementer som krydrer hverdagen på en måte som ville ha gjort produsenten av Santa Maria krydder sjalu. Det å få bestilt en ferdig skreddersydd kjæreste er ikke noe for meg. Eg tror du misforstod meg, jeg antydet at samfunnet har blitt litt sånn: ja takk, du er god nok inntil det dukker opp noe bedre. Vi hører jo stadig om personer som er gift eller i et seriøst forhold, men som er på Tinder for å finne litt spenning. Slikt er ufint!
Man må skape spenning og krydder sammen hvis ikke vil det visne som en stakkers blomst i Sahara

Jeg drømmer om en dame, holder det? :P

@my: confirmed :-)

Drømmemann er ikke et ord jeg bruker, men har jo en idé om hva slags egenskaper fremtidig kjæreste godt kan ha.
Og det er ikke basert på en drøm eller en fantasi, men på mine erfaringer underveis i livet med tanke på hvem jeg er og hva jeg trenger i livet mitt.

Jeg vil ha en mann å dele hverdager med, og gjerne drømme og realisere noen av drømmene med :-)

Drømmepartner er utopi, det handler om å finne noen en kan spille på lag med og utfylle hverandre, gjøre sirkel fullstendig i stedet for en halv måne.

Jeg ønsker meg en mann jeg kan dele hverdagen med og livet med. Det som en skriver her at man søker etter en man kan spille på lag med.

De ytre faktorene er ikke så viktig når det kommer så langt i fht hvem man velger. Klart noen er opptatt av dette. La dem være det.

Men, i fht økonomi så forventer jeg av min fremtidig partner at han har en jobb og kan forsørge seg selv. Er sikker på at mange menn forventer at kvinner jobber og kan bidra økonomisk i et forhold.

Helt enig, det som definitivt må ligge på plass er ordnet økonomi og kommunikasjon utover kjemi. Ellers, er det vel bare å være der for hverandre å ha det gøy.

"Mange menn forventer at kvinner jobber og kan bidra økonomisk i et forhold" sier du @skjult ID
Ehhhh... Jeg ville synes det var rart om en mann forventet at en kvinne ikke jobbet og at hun ikke bidro økonomisk i et forhold.

Min smak er enkel; jeg er nøyer meg med den beste.