Sukkerforum

Meldte meg på i siste liten............! Om jeg angrer..?

Bestekameraten min fant jo tross alt sin drømmekvinne på Sukker.no for noen måneder siden(!) Om hun var av samme oppfatning? Jaggu! Tipper vi kommer til å høre i fra de om en stund - kommer til å bli litt av et kanonkull fra de to dersom de finner på noe... tull.. ;-) Om jeg mener at de skal giftet seg..?! "Skakke" se bort i fra det gitt..! Og for et par da...! :-)

Såå..., var det så rart at jeg slang meg på kjærlighetsbølgen med sugar on top?! Når kompisen for tiden bor hos meg i påvente av ny leilighet i hovedstaden og gliser fra øre til øre, synger og "klager" om hverandre over at han savner dama etter noen timer "på avveie"? ;-) Jeg slipper jo ikke akkurat unna å måtte høre mannens lidelser når elskovsrusen hans ebber ut og følelsene river og sliter i kroppen på'n... :P

Så, hvordan gikk min kveld da, og hva møtte meg da i inngangsdøra på RÅ?
(Bortsett fra noen vettskremte menn som etter å ha blitt truet av sine pensjonerte foreldre om å bli gjort arveløs dersom de ikke tok med seg ei dame hjem (!) *denne kvelden* som *de* kunne hilse på..!) (Ok, dere vet hvem dere er... Lovte å droppe navnene deres, - jeg holdt da det...?!hehe ;-) )
Et herlig "sammensurium" av begge kjønn fra "alle samfunnslag", både de som var vant til å gå ut og de som med dette skrittet ønsket å bli det hadde møtt opp på RÅ.
Med et slo det meg.., rommet inneholdt langt over snittet hyggelige mennesker som av en eller annen grunn hadde lagt fra seg de vanlige "maskene" hjemme. (Eller var det en kollektiv glemsel?) Vi var på en måte nakne med klærene på - med sjelen vrengt ut - og det var liksom helt greit! (Så Elling her om dagen, - mulig jeg har blitt smittet i skrildringstimen...) ;-)
Sprøtt..., - det å vite en hel del om andre mennesker - uten at de er klar over at du vet akkurat --- "det" om de...! Kanskje jeg gjør det igjen... :-)
Hvordan var din kveld? Ble det fangst? Og hvis du ikke var der, blir du med på neste sukkerfest eller tur?? ;-)

Jeg har lest en del profiler der folk har skrevet at de er dypt religiøse og ønsker å finne en partner som også er sterk i sin tro. Religion kan vel for enkelte være touchy å diskutere sånn uten videre, og i forbindelse med dating hører det vel kanskje med i "FY-triangelet" sammen med det å diskutere eks-er og politikk. Dum som jeg er, hopper jeg likevel uti det.

Personlig pendler jeg mellom det å være ateist og agnostiker, men jeg synes likevel at brorparten av de ti bud gir en grei ballast her i livet. Etter min mening tror jeg selv at jeg på enkelte områder innen moral og etikk er fullt på høyden med en som er sterk i sin tro og kanskje henter sitt verdigrunnlag der. Er det ikke til syvende og sist viktigere hva slags menneskesyn og verdier man har enn hvorvidt man bekjenner seg til en bestemt himmelretning eller er klassifisert (av andre) som en god kristen? Sentrale aspekter i f.eks. kristendommen er vel nestekjærlighet og toleranse. Toleranse til å la andre tro (eller ikke tro) hva de vil? Ser du ikke skogen for bare trær? Det er mye rart som gjemmer seg i skogen. Jeg kunne sikkert lira av flere flåsete ordtak, bl.a. om fliser og bjelker i øynene på folk men velger å stoppe der. Hva mener dere andre?

PS! Alle innlegg som skrives uten pseudonym (skriveleif på sukker) har et dobbelt så bra verdigrunnlag sammenlignet med de som ikke gjør det -i min bok da!

Jeg velger å stå fram. Simpelthen. I all min prakt, eller avskyelighet, alt ettersom.
Jeg er en bemerkelsesverdig person. Jeg har S i matte og ble doktor i filosofi bare 18 år gammel, og har et, for alle andre,
misunnelses verdig drag på damene. De faller pladask for min Per Aspelin aktige måte å framføre Bhutansk mandolin-soloer på, fra utvalgte Bach ouverturer. Jeg klatrer 9a. Med letthet. Jeg er
vel mest kjent i klatremiljøet i Norge for å ha gått Tjelmeland
Friksjon mens jeg heklet TV duk til mormor. I stummende mørke klokken tre om natten i januar.
Noen kjenner meg vel kanskje best for mine artige festtaler og andre vet best å sette pris på min medfødte skepsis til autoriteter
(rolige hjemmekvelder med et glass vin foran peisen. Ikke-røker.
Barn ingen hindring). Noen igjen husker bare on-sighten min av Action Direct, etter åtte timer tennis med Monica Seles. Jeg drakk
tre liter vann på den gode hvilen før cruxet. Fred Nicole ringer
meg jevnlig for å drøfte fotarbeid, noe som ligger veldig naturlig for meg siden jeg praktisk talt er enegget tvilling med Muhammed Ali. Jeg tar alltid litt extacy før jeg klatrer. Men bare litt. Likevel trives jeg best
i fjellet. Der kan jeg i stillhet gå sammen med kjæresten min, Aqua Lene, mens jeg uhemmet snakker sammen med henne om slimhinner, påskemat, multiple orgasmer og boliglån. Jeg dras mot fjellet. Jeg
hører liksom hjemme der. Jeg liker å gå lange, usikrede 8+ svatraverser på "mosegrodde stier" som jeg kaller det. Inn i solnedgangen. Jeg kaster steinblokker på størrelse med kjøleskap langt ut i dalen, for å være sikker på ikke å ramme andre som er under meg i veggen, når jeg renser nye ruter i Trollveggen. Jeg setter sikringer som holder det dobbelte av hva produsenten lover. Jeg har tatt seksti-meters fall rett på standplass forankringen uten å bli irritert. Veien er målet. I det siste har jeg blitt lei av gruppesex på madrassene under buldreveggen i klubb-hytten i Skagadalen, selv om der var noen gode moves, og har satt i
gang med å gjøre veggen under Nordre brattere på dager med dårlig vær. En gang i Himalaya reddet jeg en hel landsby fra et alvorlig
termitt angrep bare ved hjelp av en MSR XGK og to gummistrikk,
på anmarsjen til Jammu som jeg soloerte i mine utslitte Tevas.

Men jeg har mine mørke sider også. Som jeg ikke har fortalt om
til noen. Og som ikke engang Se&Hør har fått snusen i. Vel har
jeg vunnet internasjonale priser for mine storslagne makrame'er og jeg vekker naturlig tillit hos barn, men jeg vedgår at jeg i sene kveldstimer, i ensomhet, har fiklet og kjælet med klatrestashet mitt. Jeg har lagt racket sirlig utover sengen min. For det er på soveværelset det har
foregått. Lagt det ut ryddigt og proporsjonalt, i stigende og avtagende rekkefølge, sortert etter bruksområde, form og funksjon.
Som om jeg skulle klatre The Shield. Jeg innrømmer at jeg har
stått foran speilet i soveværelset ikledd intet annet enn klatre-stash. Splitter naken - med bandanna på hodet - og fullrigget sæle
rundt hoftene. Friends, kiler, slynger, Black Diamond skruer,
taljer og jumar'er dinglende rundt lårene. Og penisen hengende ut av det store hullet i åtteren. Switchblades på bena, med blålakkerte tånegler, og Black Prophets i hendene. Daisychains og aiders sirlig drapert som en boa rundt halsen. Karabin-kjeder hengende fra ører og brystvorter. Mens jeg hytter med øksene mot speilet og skriker av full hals; "BUNDOLO"! Jeg kan heller ikke underslå at jeg har
forsøkt å føre den minste HB mini-messingkilen inn i urinåpningen (noe
legen min har frarådet meg fra å gjenta). Jeg har satt bunnsolide Alien- og kile plasseringer i rumpesprekken, og vet at min erigerte penis er i stand til å holde en 4'er Camalot. Jeg har skrudd BD skruer i vaselin mer enn fem centimeter inn i endetarmen, bøyd meg langt framover
og sett meg bakfra i speilet... Det ser faen meg temmelig sykt ut. Et rødsprengt tryne som stikker fram, opp-ned, under hårete
rumpeballer halvdelte av bakstroppene på sæelen, og med en
jævlig is-skrue struttende ut av analåpningen. Hinsides!
Jeg har i tillegg, som om ikke dette skulle være nok, eksperimentert
med hvor mye 10.5 mm tau jeg kan få inn i kroppen. Og apropos
åttetallet: Jeg har gjentatte ganger forsøkt å presse både penis og baller inn gjennom det store hullet samtidig, men det går bare
ikke. Og når jeg står slik foran speilet. Da er jeg faen meg klar til
å støte noe jævlig! Og etterpå angrer jeg litt. Blir litt flau. Men det går fort over når Lene klapper meg på kinnet og sier;
you can touch me here
you can touch me there
....imagination, life is a creation.
Med vennlig hilsen
Elmer