Sukkerforum


Jeg har reaktivert profilen min etter en kort pause …

OG::: jeg ønsker å gjøre noe endringer i Profilutfylling – relasjonsprofil, i tekst innhold, etc, kanskje jeg legge inn bildet og…. er fortsatt usikker…;.)

Har lest at det er viktig å utfylle mest riktig, og jeg tror nå at det er det …tenkte ikke på det før… Så oppdaget jeg at det var veldig mange uriktige svar bare fordi jeg ikke leste nøye, MEN jeg har også oppdaget at enkelte er ikke lett å svare på.

Noe eks…

Foreldre er slit, drar vekk i jula Hjemme hos mamma og pappa hver helg
Familiekjær

(Kan dette beskrive meg eller ikke ,som familiekjær????? (jeg kan ikke være hos mamma og pappa)
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
1 5 10
Ateist. Tror ikke på noen gud eller noen definert religion Dypt religiøs og det preger meg daglig Religiøsitet
(jeg er ikke ateist, og ikke dypt religiøs…det prege meg, .....jeg har min oppfatning....

OSV….

Ser knapt på TV eller film Elsker fiksjon og underholdning
TV- og filmtitting [mengde]
1 5 10
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Avskyr allværsjakker selv i byen Tilbringer mye tid i skog og mark
Friluftsmenneske

1 5 10
Drar svært sjelden på byen når jeg har kjæreste Stortrives på byen selv om jeg har kjæreste
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
1 5
Jeg er hovedsakelig intuitiv og følelsesstyrt Jeg er rasjonell og baserer meg på erfaring og fakta
Faktaorientering
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Er det jeg som er dum som ikke forstår?…. eller er det KANSKJE IKKE SÅ VIKTIG allikevel….hvor du plasere deg....fra 1-10

NOE kommentarer??

Takk ...




Ja da var fredagskvelden kommet nok en gang. Unga har akkurat lagt seg, og jeg sitter da alene her og tenker litt over ting. Tidligere i dag satt jeg på verandaen og tok en kaffe. Kjente varne solstråler treffe mitt ansikt, og duften av frisk og god vår kom over meg.
Vi går mot lysere og lettere tider. Folk kommer atter en gang ut fra sine små hi, etter att all vinterproviant er fortært. Endelig kan vi strekke på oss og leve igjen.
Samtidig så kommer jo tanken om det å være alene nå når mørket har senket seg. Ikke en ideel situasjon, men det er situasjonen man er i. Og med tida har lært å takle på godt og vondt. Merker med meg selv at jeg tenker mer over dette nå de gangene jeg har barna. Da går det fra øredøvende liv til helt stille, stille sånn som dagene er ellers. Stillheten er jo verd å ta vare på, men det er stillheten en finner med seg selv, og oppsøker. Ikke den som hjemsøker deg dag ut og dag inn. Eller?
Men nå er jo våren her, mulighetenes årstid, og livets årstid. Så da må det vel være muligheter for oss mennesker også å leve igjen? Jeg velger jo å tro det, men klart enda en vår uten noen å dele den med ligger jo som en påminnelse for meg. Klart det er en tanke jeg vil riste av meg, komme meg opp på hesten igjen. Bytte ensomheten med tosomheten.
Håpet kan jo ingen ta fra en, det er kun en selv som setter begrensninger for hva en selv ønsker å oppnå.

Heller dust en kylling:) Med det så menes det at man må kunne tørre å ta sjanser, og ikke late som alt er som det skal være.

Nåja dette var litt refleksjoner fra min side, og håper jeg ikke har kjedet dere halvt ihjel, på reisen nedover linjene her:)
Vil gjerne vite hva dere forbinder med våren? Enige i noen av mine meninger kanskje?
Uansett nyt tiden fremover:)

Hei!

Jeg vet ikke om dette er sært å ta opp, men dette er noe som jeg føler hindrer meg i å gå på dater:

Som mange andre her inne er jeg aleneforelder. I tillegg har jeg tilnærmet eneomsorgen for barna. Det vil si at de er svært lite hos far, og jeg har svært lite tid til egen disposisjon. På toppen av det tar jeg vidererutdannelse ved siden av fulltidsjobb, så overfor barna mine føler jeg at jeg bruker opp "barnevaktkvoten" for hvor mye jeg kan være borte fra dem på studiene. Dessuten koster det litt å betale de søte nabojentene som passer dem for meg. Mine egne foreldre passer litt for meg, men viser liten forståelse for å passe hvis jeg bare skal ut på fornøyelser og ikke på møter/studier og slike "fornuftige" ting.

Så til poengene:
Fordi min hverdag med barn er som den er, så må jeg ofte be beilerne om å være tålmodige før jeg får sjansen til å treffe dem. Det er de dessverre ofte lite lystne til. Det virker som om mange vil treffes så fort som overhodet mulig.

Og fordi min hverdag med barn er som den er, så føler jeg meg av og til nødt til å invitere potensielle kjærester hjem til meg allerede på 3. date eller der omkring. Jeg synes det er tidlig. Og det er ikke fordi jeg vil velte ham over ende, men fordi jeg ikke klarer å finne barnefrie kvelder å treffe ham på. Selv om ungene sover, så synes enkelte det er ubekvemt. Selv for bare en kopp kaffe.

Så til dere andre aleneforeldre: Hvordan klarer dere å kombinerer rollene som foreldrer og singel?

Og til dere som dater aleneforeldre: Opplever dere barna som en "trussel" og et "irritasjonsmoment"?

Fra tråden "Utroskap" lurer "perfekt" på om det er langt mellom teori og praksis med tanke på utroskap. Bakgrunnen er hans kompis som på diverse spillejobber har observert hvordan par kommer til fest med sin partner men forsvinner med andre, men vi på diskusjonsforumet hevder at vi ikke kunnet finne på noe slikt.

Da lurer jeg litt på om vi single er annerledes enn de som er i par på dette området og svaret jeg kommer frem til er at det faktisk er høyst sannsynlig. Tanken har jeg fått ved å se på de kompisene mine som alltid har vært i forhold, hvorfor de er det og hvordan de respekterer at de faktisk er i forhold.

Tenk deg at du er en person som vet at du har en lav terskel for å være utro og du vet at det i diverse anledninger i jobbsammenheng osv er lett for å være det. Du har lite empati og ser det ikke som noe problem overfor din partner siden hun (evt han selvfølgelig...) ikke får vite noe om det. Å gå inn i et forhold da er ikke så problematisk fordi man ikke går inn med den enorme satsingen at det KUN skal være henne for resten av livet. For er ikke det mye av grunnen til at vi single ikke er i forhold? At når vi velger en partner så velger vi samtidig vekk alle andre og at det føles som en så STOR avgjørelse at vi får bindingsangst? For en som vet at han aldri vil klare å være utro pga dårlig samvittighet vil valget av partner være mye større enn en som ikke tar 5 flate øre for å være utro fordi sistnevnte reellt sett ikke tar et valg...

Noen tanker om dette?

For noen år siden ca år 2000 dro jeg og noen kompiser på guttetur til Stavern...alle var da i forhold ...fin helg nydelig vær..varmt og alt det derre....ok, vi tar inn på campingplass, setter opp telt...yess.....noen damer hadde leid seg ei hytte litt lengere bort og det ble da at vi hang sammen med dem og festet utover kvelden/natta...... det var varmt og alkoholen gikk jo rett i fletta på oss....ingenting gærnt skjedde, ikke en klem, ingenting, vi bare hadde det artig....jeg sovna på sofaen, kompisen min i den ene av 4 sengekøyer og den tredje ute på balkongen......på formiddagen neste dag sier de at de er blitt enig om å fortelle at vi hadde tatt noen øl på en fest på danseplatten, men at vi ganske tidlig hadde gåttt å lagt oss i teltet....(dette skulle vi fortelle damene våres når vi kom hjem) "nei, det sier jeg ikke om jeg blir spurt sa jeg" vi har ikke gjort noe gærnt, hva er hensikten med å lyve).

Jeg ble selfølgelig spurt da vi kom hjem og svarte som jeg hadde sagt jeg kom til å gjøre.....dette førte til at jeg ble fryst ut av "gutteklubben a/s".....ikke noe av det jeg sa var gærnt, ingen hadde gjort noe galt, men KUN fordi jeg nektet å gå med på deres premisser om hva vi skulle fortelle, så ble jeg fryst ut i flere år....dvs vi som var en gjeng ble nå splitta....rare greier....fikk midt i uke høre at guttene hadde vært på fest i helga,,,ingen hadde spurt meg....eller at noen spurte meg...hvor var du på lørdagen...hjemme...ååå...jammen jeg traff jo på gutteklubben a/s på byen....nei de hadde ikke sett deg......

er det rart jeg er glad i "hotelli særklasse", er det ikke problemer, come an så lager vi noen :)

har dere vært bort i lignende ?