Min mor har truffet en ny mann fra nettet og det er selvsagt hyggelig. Jeg håper at hun har lykkes i å møte kjærligheten og at dette skal holde. Jeg har hørt om han hele veien fra hun møtte han for snart 1 år siden på nettet, men det er ikke før i helga som var at de traff hverandre live. Nå står påsken for tur og tradisjon tro reiser alle "barna" på besøk til mor, da har mor funnet ut at hun også skal ha sin nye flamme der. Nå høres jeg ut som en sjalu datter som vil ha mamma for seg selv, men slik er det ikke. Denne nye flammen er nr. 12 i rekken av kjærester mamma har hatt og historien gjentar seg. Det blir for mye å forholde seg til, for det blir slutt etterhvert dette også. Når det blir slutt har siste ord av noe som kan ligne på positivt omtale sagt. Da er absolutt alt som har vært med det mennesket negativt også ting som hun har omtalt positivt tidligere med han. Hun har vært sammen med mye rart, men har ikke villet seg det i øya, men syter til oss unger over hvor uheldig hun er, ingen selvkritikk der i gården.
Jeg skulle ønske at mamma tok det litt med ro, hun har ingen forståelse for at det er slitsomt å forholde seg til nye flammer annethvert år. Jeg synest at hun i det minste kunne ha ventet til sommeren før hun introduserte han.
Ikke nok med det at hun har møtt denne mannen, men forrige gang jeg pratet med mamma på telefonen, fløy hun hos en annen. Hun orket ikke å sitte å vente på den nye flammen sin lenger, og nå skal han introduseres for ungene hennes.
Jeg blir litt frustrert, for jeg vet at mamma begynner å gråte og klage over hvor grusomt livet hennes er og hvor fæle vi unger er med henne om jeg avlyser påskeferien.
Dette er ikke lett, for jeg har vokst opp med mannfolk inn og ut av huset og en drøss med kjærester etter at jeg har flyttet hjemmefra.
Er jeg en simpel sutrete datter som ikke unner mor det bra eller har jeg litt rett her. Jeg kommer nok til å ringe mamma i kveld og avlyse påskeferien. Jeg reiser heller til henne en annen langhelg.
Jeg er 30 og mamma er i midten av 50-åra om det skulle ha noe å si.