Sukkerforum

Jeg er av typen som alltid har lurt på om det kun er veeeldig ensomme mennesker som bedriver nettsjekking, jeg tror dette er noe som har endret litt karakter de siste årene... Tror etterhvert at flere mennesker prøver ny marker for å finne den rette. Jeg fant helt enkelt ut at jeg skulle prøve noe annet, så da jeg hørte om sukker så var det jo bare å prøve seg da..

Etter noen år på byen har jeg kommet frem til at det er ikke på byen jeg treffer drømmedama..jeg er kanskje litt rar men jeg er ikke av den oppfatning at en bytur er beste fundament for et forhold..(selv om jeg fortsatt er en del ute...)
Samtidig er det sånn at vi nordmenn er dårlig på å kommunisere med fremmede mennesker, slik at utenfor byturer, jobben eller vennegjengen så har man ikke så mange andre gode plasser for sjekking igjen...

Som nevnt er vi nordmenn ikke spesielt gode på å takontakt med fremmede....Er det flere enn meg som deler den oppfatning at nettsjekking har blitt litt fornorsket..? litt sånn: ikke snakk med fremmede i heisen i blokka der du bor, eller: ikke si hei til hun søte som handler på samme sted..? Jeg sitter med inntrykket etter litt kort nettsjekkings erfaring at vi har litt vondt for å snakke med forskjellige personer, vi utelukker før vi har kommunisert og tenker: nei han/hun passer sikkert ikke.. eller: han/hun svarer sikkert ikke, eller: han/hun har sikkert så mange som vil prøve seg.. det er ikke alltid dette stemmer, tror jeg da..
Andre grunner kan jo være av utseende messige årsaker og dette er noe jeg mener folk kan ta litt tak i... man MÅ være fysisk tiltrukket av et annet menneske for at det skal kunne bli noe luv (er min mening), det er ikke dermed sagt at personen for meg må være en "bombe" jeg har ved flere annledninger vært tilltrukket av jenter som jeg ikke nødvendigvis trodde skulle være det jeg ser etter...

Så kommer moralen i denne tankefossen..:
Bruk bilder som er representative, det er ikke noe poeng å selge noe man ikke har/er
Vær mer åpne for muligheter...man vet aldri vilken sten som gjemmer det DU leter etter ...

PS: De fleste av disse "stereotypene" gjelder også meg ;)

Leste en supergod artikkel nå nylig--- "Invester i livslyst" skrevet av livscoach Kari Sørli.

Vel verdt å lese!

"Visste du at en god pause nesten er viktigere enn slit og innsats? Uten en skikkelig pause går vi nemlig fort tom for både futt og motivasjon. På mange måter er sommeren den viktigste årstiden. Det er da vi virkelig har sjansen til å lade batteriene og fylle på med energi før høsten kommer. Med fulladede batterier varer vi lenger, og arbeidsoppgavene blir mer lystbetont.

Å følge dine lyster, er å gjøre ting du lever lenge på. Det er å følge hjertet. Bruk sensommeren til å nære hjertet ditt med livslyst! Vær ute i det grønne, sug til deg sollys, omgi deg med glade mennsker, spis god mat og nyt livet. Så lever du på det langt uti novembermørket.

Å bli mer bevisst din personlige livslyst kan være en god investering. Bli bedre kjent med den. Legg merke til når den er der. Dyrk den. Du har den når du gjør noe du synes er gøy, når du kjenner en bølge av lykke, en boblende energi, når du ler så tårene triller. eller når du kjenner en stille ro eller et sukk av takknemlighet. Kort sagt, når livet føles meningsfullt!

La livslysten bli din veiviser i livet. Styr mot det som gir deg glede. Ikke la hodet og fornuften ta monopol på livet ditt. Lev med hjertet også! Forsøk å finne noe morsomt selv i rutinemessige ting. Ikke glem at hvis noe er 95% kjedelig, er 5% gøy!

Det finnes de som gir lystene sine hovedrollen i livet, og gjør hobbyen sin til yrke. Det vi elsker å gjøre, er vi også ofte gode på. Uansett hva dine personlige lyster er (eks. reiselyst, skaperlyst, leselyst, eventyrlyst...) og uansett hvor stor eller liten rolle du har gitt dem i livet, er de et viktig signal til deg. De viser deg vei til ditt innerste skattekammer av overskudd, energi og livsglede.

Når du blir trøtt, lei og utslitt, er dette også et signal om at det er på tide med et aldri så lite dykk nedi skattekisten!
Og det trenger ikke å ta lang tid. Sitter du i et kjedelig møte, lukk øynene noen sekunder og kjør en indre film med et herlig minne f.eks. fra ferien. Tenk på at det er sånn du egentlig har det. Dette kjedelige møtet er bare et unntak - bestem deg for å gjøre noe gøy når møtet er ferdig. Slik kan du bruke lageret ditt aktivt."

...artikkelen fortsetter........

Hei!

Har skrevet noen uker med en svært hyggelig jente. Plutselig sa det stopp, og jeg hørte ikke mer fra henne før 4-5 dager senere. Da sendte hun meg en melding der hun beklaget sent svar og kom med en lang og hyggelig melding. Jeg skrev at det ikke gjorde noe (noe det faktisk ikke gjorde, da jeg hadde vært bortreist likevel..), og vi fortsatte å sende meldinger.

Nok en gang sa det stopp. Vi hadde skrevet lange og innholdsrike meldinger, men den siste fikk jeg aldri svar på, selv om det var mange tråder hun kunne spilt videre på...

Mulig at jeg burde tatt et hint, men jeg sendte uansett en melding til henne en kveld hun var innlogget. Nok en gang fikk jeg en hyggelig melding med flere spørsmål tilbake. Jeg svarte henne igjen i en hyggelig tone, uten at innholdet burde være avskrekkende. Likevel har jeg aldri hørt noe mer, og jeg har sett at hun har vært pålogget flere ganger i det siste.

Hvordan bør jeg tolke dette? Hun virker svært oppegående, skriver godt, er svært hyggelig, virker oppriktig interessert i meldingene, men likevel stopper bare korrespondansen opp helt uten videre... Det hører også med til historien at det var hun som kontaktet meg i utgangspunktet, og at vi gjennom meldingsutvekslingen har oppdaget at vi har mer til felles enn hva vi kunne se ut ifra profilene...

Jeg er veldig forvirret. Kan godt tenke meg å bli bedre kjent med denne jenta, men har nå bestemt meg for å slutte å sende meldinger. Hvis hun faktisk har en viss interesse for å bli bedre kjent håper jeg at hun tar opp tråden selv. Jeg føler det blir på grensen til desperat og ydmykende om jeg skal ta opp samtalen nok en gang.

Hvis hun er helt uinteressert hadde jeg håpet at hun kunne sagt ifra, eller markert meg med sort hjerte, så det ville blitt tydelig. Er så mye bedre enn å gå rundt i usikkerhet...

Hei! Jeg er litt nysgjerrig på en liten sak, og da er det ganske typisk meg å stille spørsmål :-) Så nå håper jeg å få litt synspunkter på dette innlegget.

Jeg har normalt ingen problemer å komme i kontakt med folk, og regnes for å være en person som folk trives med å omgås med. Har hatt både samboer og kjærester opp gjennom tiden, og har et helt normalt utseende. Men på slike sider som dette så klarer jeg aldri å treffe noen. Her på sukker har jeg forsøkt å sende en mail til de personer som jeg synes matcher bra både i test, men først og fremst gjennom hva de skriver i profilen. Men oftest får jeg ikke svar - og nå har jeg lyst til å vite hvorfor jeg lykkes mye dårligere med å bli kjent med noen på nettet enn i virkeligheten. Så kan sikkert noen spørre seg - hvorfor "sjekker" jeg på nettet om jeg ikke behøver, og til det kan jeg svare at man treffer jo så mange flere her - så sjansen er antakelig større for å treffe den rette. Vel, da tenkte jeg å legge hodet mitt under øksen og spørre om litt råd...

1. Burde jeg bytte noe av teksten i min profil, låter jeg for useriøs eller for selvgod?
2. Kan det være bildet mitt som skremmer bort folk - og burde jeg isåfall bytte det ut?
3. Er det for "pågående" av meg å legge en mail til dem som jeg vil ha kontakt med?

Det kan jo iblant være litt vanskelig å ha selvinnsikt på noe slikt, så det er moro å høre hva som er den generelle oppfatningen. Det behøver ikke nødvendigvis være slik at du må kommentere MIN profil, men bare sånn generelt - men ta gjerne med noen tips til meg også. Vil tippe at det også sitter andre i noenlunde samme situasjon og funderer litt på hva som fungerer best.

Om du skulle ha noen tips som totalt tar knekken på min selvtillit, så får du gjerne legge det som privat melding, da det er greiere å bli "hengt ut" privat enn offentlig :-)

Håper på en god diskusjon, og ønsker alle en kjempefin dag!

Okei, nå er jeg på den femte kvinnen jeg har forkastet etter hun kontaktet meg. Hva damer jeg kontakter angår, vel... det går ikke så bra det heller, men der er det jeg som blir refusert/ignorert.
Jeg er ganske oppegående, har god utdanning, har god jobb, ser greit ut, er høy, trener en god del og er aktiv ellers.
Videre tok jeg meg god tid til å sette opp en ganske god profil, og jeg leser igjennom profiler og personliggjør hvert enkelt hilsen til de jeg kontakter.
Men tilbake til "problemet" mitt: damene som kontakter meg ser ut til å ha en ting til felles, alle prøver å kjede meg til å bli interessert i dem(hva jobber du med, hvor bor du osv.. Dårlig starttema for min del. beklager om noen ble støtt nå, vær så snill og se på det som konstruktiv kritikk) Videre ser det ut som samtlige ikke greier å stave en setning rett, og mange spør meg om ting hvor svaret står åpent i profilen min. Hva staving angår kan det fint være dysletikere. Litt merkelig med så høyt antall,men det er ikke nødvendig med stavetest for at jeg skal bli interessert, sålenge dere kan leve med at jeg kan da tolke noen av ordene feil.
Jeg er høflig og svarer hver gang, men interessen er det så som så med da, jeg kan fint prøve å spice opp samtalen likeså med noen bedre samtaleemner, men funker ikke det så er det enstavelsessvar frem til spørsmålene gir seg.
Jeg er også kresen på at jeg vil gjerne ha bilde i profil eller galleri, men jeg svarer nå profiler som ikke har bilder også, men da ber jeg ganske kjapt om at det kommer på plass.

Er jeg for kresen? Takk for tilbakemeldinger

Okey, denne skriver jeg fordi jeg vil ha tilbakemeldinger fra gutter spesielt.

Jeg har akkurat kommet ut av en affære med attraktiv jente. Den typen som tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn snittet, og har et yrke hvor hun får mye oppmerksomhet på sin person. (les treningsinstruktør).I retrospekt prøver jeg å se litt hva som skjer, og hva oppdager jeg... det samme som alltid skjer, og jo penere jenta er, jo mer tydelig blir det.

Jeg har ennå til gode å møte ei jente som ikke er midt i noe med en annen fyr, oftest i starten(dater flere), eller i slutten(holder han på gress til hun møter en ny mann). Dette var også tilfellet her. Hun hadde 1 ex-kjæreste og 1 ex-elsker sirkulerende rundt seg konstant. Dette visste jeg var en del av dealen, og jeg fortsatte å kurtisere henne til vi hadde en god tone på datene og etterhvert et veldig bra seksuelt forhold. Men, så... nesten som ventet, begynte alarmklokkene mine å ringe. Hun snakket mer og mer om hvordan hun aldri var blitt dumpet av noen mann, og at hun hadde beilere som gjorde fremstøt konstant. Gamle beilere og nye beilere. Dette var en slags blanding av hovering og usikkerhet... som det ofte er med pene jenter som hovedsaklig blir komplimentert på utseende. Jeg skjønte at det ville bli trøbbel, og siden jeg definitivt har vært ute en vinterdag før, hadde jeg ikke ikke utviklet noen andre følelser for henne, enn som en "knulledokke" (brutalt uttrykk, men slik er det). Det skal sies at utad behandlet jeg henne 100% som en gentlemann, og det skal jeg fortsette med. Mitt syn på henne var først og fremst en forsvarsmekanisme for meg selv, klok av skade etter mange år i gamet.

En lang historie kort.... hun vingler mellom fullstendighet hengivenhet, oftest etter sex, hvor hun så og si planlegger alderdommen vår, til så i neste øyeblikk å være kald. Det hele kulminerer med at hun skal tilbake til sin ex-kjæreste, som etter hennes utsagn er en trivelig fyr, men også blir beskrevet som impotent og uinteressert i sex. Noe som visstnok var et enormt problem i forholdt de hadde. Det hører med til historien at hun har en tendens til å flykte fra alt som var bra. Så om det er dette som har skjedd, vet jeg ikke...men det er en mulighet. Eller det kan være at hun rett og slett ikke likte meg etterhvert. Hvem vet, og jeg bryr meg ikke. Det jeg er er mest interessert i å vite, hvor mange av dere andre menn har lignende historier? Er dette et fenomen, eller har jeg bare uflaks?