Jeg tror vi alle inkludert meg selv er veldig dyktig på å finne ytre årsaker til at et forhold ikke fungerer, eller lage forklaringer på hvorfor man er singel. Desuten er jo singel livet helt ok, ikke sant?
er det vanskeligere for noen å finne den rette en for andre? Neppe, men evnen til å oppfatte det kanskje, eller til å tiltrekkes av likeheter..?
Jeg kjenner en som var gift i 17 år, og etter konen gikk, ble han like forelsket og lykkelig med sin nr 2, og det tok et par uker. Historien er ikke unik.
Det burde vel være noe å lære her? "noen" har den magiske evnen til å forelske seg, og fortsette å være det sånn over natten, og leve lykkelig, om ikke hele livet, så i alle fall jævlig lenge, sammenlignet med mine egne 2-4 måneders forhold.
Hvorfor er jeg singel?
Om jeg dropper å skrive 3 kjedelige sider om alle mulige eksterne årsaker og går inn i meg selv, så er svaret som ligger og ulmer. Fordi jeg lettest forelsker meg i det som definitivt ikke passer, i motsetninger. I kvinner som er og tenker totalt ulikt meg selv. Det er spennende med kontraster, og det gir et ophav til en sunn og positiv sex drive...og lidenskap. Helt til man skal vurdere å flytte sammen, eller bare delenoen vanlige hverdager.... det skærer seg selvsagt otalt med en gang, og grunnen er jo at jeg forelsker meg i kvinner jeg overhodet ikke passer sammen med.
Så får jeg endre tenningsmønster da?
Leker like barn best? -på lang sikt tror jeg det. men hvordan leker man med noen som er like kjedelig som seg selv ;o)
Jeg har møtt en jente på sukker, faktisk første uken jeg var medlem her. Hun var vel den første jeg inviterte på noen date, og det var vellykket på alle måter -rent bortsett fra at den magiske "gnisten" manglet...
Men det er hun som husket bursdagen min, og som visste nøyaktig hva jeg ønsket meg, og det er et år etter vi fant ut at vi ikke datet.
Tenningsmønster tenker jeg, og jeg smatter gjerne spørrende på ordet, jeg mangler grunnleggende evner til å forelske meg i noen som har alle de egenskapene jeg egentlig ønsker meg hos en mulig partner. Hva feiler meg? Har andre tanker om dette, tør vi gå inn i oss selv etter løsninger? Jeg spør.