Sukkerforum

Suksess på sukker kan sammenlignes med salg av et hvilket som helst annet produkt. Det handler om å lede ønsket kjøper gjennom en mental prosess for å gjøre en beslutning om hvorvidt det tilbudte produktet virker å være verdt kostnaden ved det. På engelsk, en "marketing funnel". I dette tilfellet er det deg som skal lede kjøper gjennom denne prosessen, som på Sukker består av noe sånt som 7 trinn:
1. Sikre oppmerksomhet/kjennskap til profil
2. Etablere interesse (besøke profil)
3. Etablere dialog (sende beskjed og motta svar)
4. Sikre gjentagende dialog (flere beskjeder sendes begge veier)
5. Vurdere om man er interessert i å møte vedkommend (denne prosessen kan starter på et tidspunkt mellom steg 2-4)
6. Avtale date
7. Faktisk gjennomføre date

Dette i seg selv er ikke særlig interessant, men mer spennende å skjønne er det hvor flink man er på de ulike stegene. Etter en uke på Sukker med testing gjør jeg meg følgende refleksjoner om egne resultater:

1. Her er det lite man kan gjøre uten
2. Vanskelig å bedømme hvor stor oppmerksomheten har vært da jeg ikke har noe referanseramme. Har hatt ca 100 besøkende og noen par som har tatt kontakt med meg.
3. Har sendt melding til en god del, og 80-90% svart tilbake innen første dagen. Taktikken her er selvfølgelig å skrive noe litt morsomt, holder meg langt unna den klassiske "synes du virker som en søt og interessant jente"-fellen. Føler meg ganske sikker på at dette også er det eneste riktige.
4./5. Her starter problemene. For det første er det ekstremt få av jentene her inne som skriver morsomme svar tilbake, og spør relativt kjedelige spørsmål som "hvor kommer du fra?" eller "hva driver du med?". Eventuelt har man bare fått et svar uten invitasjon/spørsmål tilbake (men da tar jeg jo hintet). Har prøvd å fortsette en frekk/morsom dialog med noen, og skrevet seriøse svar med andre, uten helt å komme frem til den vinnende taktikken.

Er det flere som kjenner seg igjen i "funnelen"? Og hvilken dialog er det som fungerer best for dere i fase 4? Må man virkelig begynne å greie ut om seg selv? Og hvor mange meldinger frem/tilbake før man avtaler date? Andre som har erfaringer fra hva som funker/ikke funker på de ulike stadiene?

(Mine kommentarer i parentes)

”Forskere har oppdaget at menn med en vanlig genetisk ”mangel” (mangel? – dette representerer en normal genetisk variasjon..) er langt mer skeptiske til ekteskap, selv om de har barn med sine partnere.

Vitenskapsmenn hevder at genet – som er linket til .. hormonet vasopressin, kan forklare casanova-tendensene.. (Tidligere har)dyreforsøk har vist at vasopressin påvirker muldvarpers evne til å være monogame.

Svenske forskere undersøkte arvestoffene til 500 tvillingpar, som alle var i langvarige forhold, og hadde barn. Enkelte var samboere - andre var gift. Mennene og kvinnene fikk en haug spørsmål om sine forhold, og svarene ble sammenlignet med deres genetiske profil.

Forskerne oppdaget at effekten av ”rundbrennergenet” bare gjaldt menn med to kopier av den skurkaktige ”334”-formen av AVPR1A genet.

Vasopressin blir produsert i hypotalamus .. (Hormonet) blir lagret i hypofysen .. (men også i andre deler av hjernen.. : “In recent years there has been particular interest in the role of vasopressin in social behavior. It is thought that vasopressin, released into the brain during sexual activity, initiates and sustains patterns of activity that support the pair-bond between the sexual partners; in particular, vasopressin seems to induce the male to become aggressive towards other males”)

Alle disse mennene (med to like kopier - "homozygote") innrømmet at de hadde vansker med langsiktige forpliktelser. De var også i langt mindre grad gift, til tross for langvarige forhold med både ett og to barn involvert.

Som trøst til kvinner som er bekymret for om kjæresten bærer på ”rundbrennergenet”, ... dette genet er bare en liten del av kjærlighetsprosessen – det er mange forskjellige ingredienser i et lykkelig forhold. Sex for eksempel, og her er de evige ungkarene (ofte) noen racere

(Konklusjon fra studien: "The relatively small effect size of the AVPR1A polymorphism on traits tentatively reflecting pair-bonding in males observed in this study clearly does not mean that this polymorphism may serve as a predictor of human pair-bonding behavior on the individual level. However, by demonstrating a modest but significant influence of this gene on the studied behavior on the group level, we have provided support for the assumption that previous studies on the influence of the gene coding for V1aR on pair-bonding in voles <8muldvarper) are probably of relevance also for humans.")

Hei!

Min første tråd her og jeg er en fersking på sukker! Jeg er veldig nysgjerrig på hva dere jenter har å si om slik oppførsel som jeg kom utfor i dag, og håper på innspill om hvordan jeg tolker det i forhold til hvordan jeg BURDE tolke det. Prøver å finne ut hvordan jeg skal forholde meg til situasjoner her ettersom det hele foregår på internett. TAKK!

Jeg tok kontakt med ei jente og kom inn i en skikkelig god samtale og hun synes tydligvis at jeg var morsom. Jeg fikk tanker om å be hu med ut. Det var dag 1.
Dag 2 LESTE hun den siste meldingen jeg hadde sent dagen før og var pålogget i timesvis uten å svare. Jeg sente en melding der jeg sa med munter tone at den siste spøken min tydligvis ikke var så morsom alikevel. Etter en times tid svarte hun og sa hun var så opptatt med å svare på andres meldinger, at de svarte så fort og hun da også svarte med en gang. Videre sa hun at hun var overasket over så mye positiv feedback på sukker og hun sa at det ikke var meningen å gi meg inntrykk av at hun hadde gitt meg opp. (Det var dumt å bry seg i det hele tatt, jeg vet, men hva har man å tape tenker jeg).
Jeg sente nok et svar der jeg latet som at jeg ikke synes det var kjipt å bli lest og lagt til siden i køen av meldinger hun tydligvis måtte ha fått, og svarte med munter tone på et spørsmål hun også hadde med i den siste meldingen.

Jeg regner med grunnen til at muligheten for å se om de andre har lest meldingen din er så du skal kunne "ta et hint" lettere.

Men i dette tilfellet er jeg usikker. Allikevel synes jeg det er totalt idiotisk å ikke bare kunne sette folk på uinteressant når det faktisk er slik det er. Kan ærlig talt si at jeg ble brått skuffet og såret av henne når hun sa det hun sa. Er det bare jeg eller er dette totalt på jordet? Kanskje bare "totalt på internett"?

- Skal jeg reagere på at hun igjen gjør det samme og ikke svarer selvom min mail igjen er lest og hun er pålogget i timesvis?
- Sette hu på "svartlista", og håpe at hun forstår at JEG synes det er dust.
- Gi faen og "stay positive" vente i dagesvis på svar og håpe hun til slutt innser jeg faktisk er verdt litt oppmerksomhet?
- Samme mynt: Ikke svare henne om hun sender meg svar igjen, bare lese den.

Fant denne på nettet , og husker det gikk en diskusjon om hva menn foretrekker ... hehehehe
Her er fakta ;oP :

Ønsker du mer moro i livet, ser det ut til at å farge håret blondt vil gjøre susen... Forskere ved Nottingham Trent University har nemlig funnet en forbindelse mellom seksuell aktivitet og hårfarge. Studien viser at kvinner som farger håret blondt er mer seksuelt aktive enn sine musegrå medsøstre. Forsker Dr. Mark Sergeant og hans kollegaer hevder at blonde kvinner har mer selvtillit og at de derfor tar oftere initiativet til sex.
Hårfarging er svært vanlig, og gjør håret mer glansfullt og spennende, i tillegg til å kunne endre folks utseendet totalt. I vrimmelen av fargevalg, er det imidlertid de lyse variantene som slår best ut på skalaen over selvtillit og tiltrekningskraft på det andre kjønn, viser undersøkelsen.
Etter å ha studert 205 kvinner i alderen 25 til 66 år, fant man ut at over halvparten av kvinnene i studien, farget håret sitt for å bli lagt merke til av fremmede, venner og kollegaer.
Kvinner som farget håret blondt oppga i større grad enn de som ikke farget håret at de ikke hadde problemer med å ta opp krav om lønnsforhøyelse på jobb, fremsette klager, eller be noen ut på stevnemøte. Både selvtillit og humør var bedre, i tillegg til at de følte seg mer attraktive og seksuelt tiltrekkende. Mye av grunnen til den økte selvtilliten blant de eldre kvinnene, var at de følte seg yngre etter å ha dekket sine grå hår.

Eg er ei jente/ dame på 35 år, som sitter her og verker i hele kroppen etter ein ubehagelig hendelse som skjedde går. Eg var da hos bror min og samboeren hans. Me satt og koste oss med litt vin og stemningen var fin. Så ringte lillesøstera til samboeren og ville stikke innom med ein type. Ho er 15 år, og bror min mikset en drink til ho og typen. Eg spurde bror min forsiktig om hu ikke var litt vel ung til å drikke alkohol, men fekk beskjed om at ho snart var 16, og at hu hadde drukket fleire ganger før....
Dei gjikk etter ei stund, og bror min ga meg da ein klar beskjed om at eg ikke hadde noe med det. Det blei ein diskusjon ut av det, og han blei etterhvert meget hissig. Før eg visste ordet av det slo han meg, dengte meg i veggen etter håret, og sparket med mens eg låg nede. Han kalte meg ei hore, ei dårlig mor, og meinte eg var generelt misslykket!! (veit innerst inne at dette ikke stemmer, men føler alikevel at i dag er selvtillitten heilt på bånn) Siden det låg to unger å sov, var eg rolig for å unngå å vekke dei,
men datter mi på 11 våknet alikevel. Hun er ikke vant med vold, og blei naturligvis redd. Eg fortalte hu at eg ville ta ein taxi heim, og bror min insisterte på at hu skulle være der til dagen etter. På vei ut for å for å ta taxien, presterer han i tillegg å true meg på livet....

Det har vært vold i min familie i alle år. Først far min, og etterhvert den eine bror min. Det har skjedd alvorlige hendelser fleire ganger, som er såpass 'stygge' at eg ikke våger å snakke høyt om dei. Men ingenting har noen gang blitt anmeldt.
Far min har i fleire tilfeller gått fysisk til angrep på meg - også i voksen alder. Første gang han slo meg var eg ca 12 år, og eg husker han hadde så dårlig samvittighet etterpå at han satt og gråt med hendene for ansiktet, og sverget på at det aldri skulle skje igjenn... Men det gjorde det, og unnskyldningen etterpå dabbet etterhvert helt av. Sånn er det med bror min også. Hadde håpet på ein telefon der han i det minste kunne beklaget seg. Da hadde eg nok ikke hatt samvittighet til å anmelde det, men at det bare skal 'skli forbi' som det alltid har gjordt - det godtar eg ikke lengre! Tenker også at om far vår ser at eg er tøff nok til å gå til politiet, så vil han kansje tenke seg to ganger om neste gang han løfter handa! Er det noen som har noen råd, eller kommentarer, så setter eg stor pris på det.....