Prolaps...

Vell, etter lengre tid med skikkelig hodepine og nakkesmerter (over et år), fikk jeg idag svar på MR, cervikalt prolaps...
Gått til manuell terapuat i 3 måneder allerede, med diagnose dårlig musklatur i nakke og ømme muskler. Ikke blitt noe særlig bedre... Jeg har ikke hatt noen typiske prolaps symptomer, som utstårling i arm og sånt, bare vondt i hele området og hodet. Derfor var dette gansket uventet egntlig...

Hodepine hver eneste dag, og smerter i nakken hele tiden. Ridd aktivt i mange år, nå får jeg ikke lov å sette meg på en hest.

Får jobbe 20% for syns skyld, og glad for det. Legen sier dette ikke er farlig, så lenge jeg orker å ha det sånn. Noe jeg ikke gjør.

Noen som har erfaring med dette?!''

Skal til nevorkirurg for å vurdere videre, men det tar tid...

Er litt redd og lei det skal være sånn her resten av livet, orker jop ingen ting, hovedsaklig på grunn av hodepine...

Vet hvordan du har det... Ikke akkurat,selvfølgelig. Men hvordan det er å ha prolaps, gå gjennom operasjoner og leve med smerter. Du har min sympati... Det er ikke lett når livet blir snudd litt på hodet. De fleste prolapser tørker ut av seg selv, men er svært livskvaliteten lav, og det er sjanse for bedring ved operasjon, opererer de. Det tar tid å komme til nevrolog, det stemmer..
Et tips:

Sjekk sidene til fritt sykehus-valg på netttet, slik at fastlegen din ikke sender henvisning til et sykehus med uforholdsmessig lang ventetid. Du kan jo også vurdre en ringerunde til private nevrologer og sjekke om det er kortere ventetid. Alltid godt å snakke med noen spesiaister. Gjerne flere. Min erfaring var et jeg nærmest selv måtte avgjøre om jeg ønsket operasjon, og da hadde det vært greit å ha mer enn en spesialistuttalse bak seg.

Ellers tror jeg det meste i kroppen henger sammen. Forsøk å ha fokus på å gjøre hyggelige ting så ofte du kan. Gå på date, gå på kino - alt du egentlig ikke orker... Spenninger og frykt gjør ofte vondt verre. Sørg for at du får sove (be om innsovning e.l. hvis du må). og vit at det er mange som har vært der du er nå... Lykke, lykke til!

Hei. Jeg har prolaps og det er fullt mulig å leve med det. Jeg fikk hjelp av osteopat og idrettsmassør og ble veldig bra etterhvert. Kjenner det selvfølgelig nå og da men etter mange år vet jeg hva jeg kan gjøre og ikke gjøre. Dette er bare noe du selv finner ut over tid. Det som er det sureste med å ha dette uten å få hjelp er at resten av kroppen endrer seg. Jeg har vært aktiv håndballspiller i årevis. Jeg hadde vondt for å gå og fant en måte å gå på som lettet trykket der jeg hadde vondt. Det medførte andre problemer som forkalkninger i ryggraden da jeg ikke beveget denne som man bør. Jeg har opplevd å våkne i senga i ei stilling uten å kunne røre på meg, helt stiv. Lå en time alene og klarte ikke røre meg før hun jeg delte leilighet med stod opp og kunne hjelpe meg. Jeg skal ikke svartmale dette helt selv om det var grusomt når det stod på. Det har kostet krefter for ikke å snakke om penger å komme seg på beina igjen. Jeg stod på venteliste hos nevrologen i lang tid og når jeg endelig fikk time var jeg for frisk til å opereres...fordi jeg hadde jobba hele tiden bortsett fra 3 måneder. Jeg fikk som sagt hjep fra osteopat og idrettsmassør. Ett helvete til å begynne med skal jeg si deg. Jeg gråt på hver behandlingstime, men etterhvert merket jeg at det hjalp (Har mye å takke Kjersti og Jari i Askim for). Nå spiller jeg squash og volleyball og gjør nesten som jeg vil. Må stå over turene til tusenfryd da alle karuseller og berg og dalbaner gir meg smerter i ukesvis.

Mitt råd til deg er altså: bruk de siste kreftene du har i noen måneder. Finn ett behandlingsopplegg som fungerer for deg. Det går an å leve med prolaps da trykket gir seg etterhvert som du får rett bevegelse og sterkere muskler i området der det er vondt. Det kommer til å være innmari vondt i starten men bit tennene sammen. Siden du skriver at du jobber noe vil jeg tro at du ikke er en lost case-prolaps. Lykke til:))

Jeg fikk konstantert prolaps etter en MR for et par år siden. Alt så totalt håpløst og svart ut. En spesialist på rygg i det offentlige helsevesen anbefalte operasjon, og mente at det var eneste mulighet. Samtidig oppsøkte jeg en Osteopat og var til 5 behandlinger. Når operasjonsinnkallingen kom i posten kunne jeg ringe å avbestille. I dag er jeg helt god ved hjelp av jevnlig styrketrening. Send meg en mld hvis du vil ha tips om en dyktig Osteopat :-)

Hei hei...

Takk for råd...

Saken er at denne prolapsen sitter langt opp i nakken, og er litt kjip å operere. Operasjon er siste tvei, og etter å lest på nettet må jeg si meg enig. prognosen for å bli bedre er dårlig, og restutisjon tar ca 9 måneder. Det er ganske drøyt mener jeg da...

Går til en manuell terapaut, hun virker veldig dyktig, men har jo ikke hatt noen bedring på 3 måneder. Hva kan en osteopat gjøre bedre mener dere? Jeg er villig til å prøve det meste for å si det sånn:)

Om du har muligheten, ta kontakt med en amerikansk idrettslege..kanskje over nett...få behandling der borte og medisiner som virkelig fungerer så er du frisk relativt fort og tilbake til normalt liv.

har du prøvd spinat? :-)

Spinat?!??!

jupp.. skippern blir jo i form av sånt noe, har jeg sett..