O dere orakler ut i kjærlighetens bratte og kronglete stier, her trenger jeg hjelp til å gjøre det rette. Eller snarere, gjøre det på den rette måten. Og problemet er altså helt motsatt av hva dette stedet handler om, her er oppgaven altså at vi miste noen.
Traff henne for et par uker siden, hos en felles venninne. Vi endte opp med å tilbringe helgen sammen, og har truffet hverandre et par ganger etterpå. Hun er verdens snilleste og beste jente, det føles allerede veldig naturlig å være sammen med henne og vi har det veldig hyggelig. Hun har vært singel en god stund, veldig klar for å treffe en. Jeg merker at hun er i ferd med å bli knyttet til meg allerede, men jeg kjenner at dette ikke er riktig. Og da har jeg ikke lyst til å la det gå videre, selv om jeg absolutt synes det er herlig med både kos og sex igjen etter noen måneder alene.
Sånt bør jo egentlig sies ansikt til ansikt. Pga avstand og at begge har barn, er det imidlertid ikke så enkelt å treffes, og det blir kanskje en uke eller to mellom. Blir liksom feil å avtale møte, la henne glede seg i flere dager, for så å dukke opp med et sånt budskap. Som menn flest er jeg ikke veldig flink til å uttrykke slikt, er redd for å mygge ut (ja, jeg vet jeg er feig...) på telefon eller ansikt til ansikt.
Så egentlig har jeg mest lyst til å skrive en hyggelig e-post, så jeg kan formulere meg på så ok måte som mulig. Jeg hadde foretrukket det selv også, for jeg da ville være alene med reaksjonen min. Men et problem er jo selvsagt at jeg ikke vet hvilken situasjon hun er i når hun leser den. Jeg tror ikke hun leser mail på jobb, men hun kan jo ha barna rundt seg.
Hva synes dere andre er det mest hensynsfulle og ok måten å gjøre dette på? Det blir jo ikke hyggelig uansett, men jeg ønsker å såre henne minst mulig.