Sukkerforum

Starta i ny jobb for noen månder tilbake.
Der møtte jeg den herligste jenta jeg noen gang har møtt
Fra første gang jeg så henne viste jeg at dette var kvinnen i mitt liv
Vi hadde pratet endel sammen før jeg fikk vite at hun var forlovet.
Men klarte ikke holde meg unna, så jeg tok mot til meg å sa hva jeg følte til henne.
Fikk vite at hun og hadde stærke følelser for meg.
Så vi beggynte å snike oss rundt sammen og datet i skjul (jeg vet; vi fortjente smekk på fingern og fy i ansiktet! pga den egentlige typen)
Alt gikk "fint" en god stund. Hun sa b.a. at hun skulle ønske jeg var typen flere ganger
Jeg utvikla veldig stærke følser for henne og hun for meg. (aldri i nærheten følt noe lignende for noen noen gang)
Men så endag ble vi "busta" av typen. (ble masse styr, orker ikke ta det her)
Hun sa hun fortsatt hadde veldig stærke følser for meg, men at hun ikke klarte la forloveden gå (noe jeg skjønner godt)

Så nå sitter jeg her alene tilbake og ting er rett og slett utholdelig. Alt har rakna, måtte si opp jobben(klarer ikke se henne mere når jeg vet at det aldri kan bli oss) klarer ikke værken være med venner(bare tenker på henne), klarer ikke se etter andre damer (føler aldri jeg kommer til å finne noen som er i nærheten)
Alltid blitt sett på som en fysisk og sykisk sterk person; men nå bryter jeg sammen hele tida. Har hatt kjærlighetsorg for men det var som å vinne i lotto iforhold til dette... Trodde ting skulle bli bedre med tida, men jo mere det går opp for meg at det ikke blir oss jo mere vill jeg ha henne

Noen som har noen tips eller støttende ord?