Det spør jeg meg etter X antall tråder om hvor få som får kontakt med andre og hvor fælt og ille det er. Jeg skal ikke nagle noen her, men jeg spør meg rett og slett om nettdating egentlig er noe for alle.
Hva er egentlig nettdating? Her strides helt sikkert de lærde, men for meg er det i hvert fall ikke noe annet enn et redskap for å kunne treffe single, for de av oss som ikke har så mange arenaer der man treffer single av motsatt kjønn, for de av oss som er over middels sjenerte, for de av oss som vil prøve noe annet eller for de av oss som har helt andre grunner. Men i alle tilfelle er det er *alternativ* til tradisjonelle sjekkearenaer. Et ekstra "tilbud". Men det er akkurat som andre sjekkearenaer - det er ingen kjærestegaranti, det er ingen knullegaranti, det er ingen datinggaranti og det er ingen svargaranti (med unntak av for de som står på svargarantilista). Akkurat det er det tydeligvis ikke alle som forstår.
Når folk skriver at de blir såret, at de får svekket selvtillit, at de mister troen på menneskeheten osv. fordi de ikke lykkes, er dette da egentlig noe som blir et ekstra "tilbud" for dem, eller blir det snarere en ekstra byrde? Selv er jeg vant til å bli avvist i det virkelige livet, noe som ikke alltid er like gøy. Og det er selvsagt ikke gøy å bli avvist her heller. Men det handler nok mye om hvorvidt glasset er halvtomt eller halvfullt - ser man, på tross av avslag, på det som en ekstra opplevelse, en ekstra mulighet, eller ser man på det som en del av livets mange avslag. Om det er sistnevnte, så er jeg jaggu usikker på om nettdating egentlig er noe for dem.