Mange kvinner lurer ofte og regelmessig på om de skal skaffe seg en mann, men er svært usikre på om det er det rette for dem. De vil så gjerne ha en, og har gjerne en på lån fra en venninne en helg eller to, når venninnen skal på utenlandsferie eller må pleie sine syke foreldre, men å gå til permanent anskaffelse av en, nei det synes for mange som et alt for stort steg å ta.
Med eller uten rette stiller de seg tvilende til og er usikre på hvorvidt det i det hele tatt er forsvarlig, både i forhold til seg selv men ikke minst i forhold til mannen, om det er riktig å gå til det drastiske skritt det er å få en mann inn i huset.
De vanligste grunnene til at folk kvier seg for å få seg sin egen mann er spørsmål av typen: er det ikke mye arbeid med en mann, er det mulig å få kustus på en mann, og er det egentlig forenlig med ens daglige liv og ikke minst livsstil å skulle ha en mann?
Vi må jo alle på jobb og tjene til livets opphold, og har mange gjøremål ellers i dagliglivet. Er dette egentlig forenlig med å ha en mann? Vil ikke mannen føle seg ensom og tilsidesatt og kanskje bli understimulert hvis han må være alene flere timer i døgnet? Og er det ikke veldig arbeidskrevende og forpliktende å ha en mann? Så snart du tror du har lært han å ligge på sofaen, så vil han opp i senga, og gir du han et godt måltid mat en gang så tror han det skal være slik hver dag.
Enkelte er også regelrett redd for menn og tror at de er både skittenferdige, lumske, uregjerlige, og ja rent ut sagt voldelige. Det finnes selvfølgelig menn av sistnevnte kaliber med dårlig gemytt og illeluktende pels, men akkurat der kan jeg forsikre om at dette ikke er mannens sanne natur. Menn som er slik er som regel blitt det som følge av vanskjøtsel i tidlig alder og mangel på korrektiv i moden alder. De aller fleste har imidlertid potensiale til utvikling, slik at de kan bli akkurat slik som du ønsker at din drømmemann skal være.
Mitt råd til alle som vurderer anskaffelse av mann er: Skaff deg en mann! Dersom mannen behandles riktig allerede fra starten av er det ingen grunn til å frykte å ha en mann i huset. Riktignok er det en del arbeid med det; så som at han må lære seg til å tåle det foret han får, respektere dine rutiner, men også mye gjensidig kos og moro, noe som vil gjøre innkjøringsfasen lystbetont for begge parter.
Hvis man innlærer mannen gode rutiner fra begynnelsen av og er konsekvent går det som en drøm.
En del såkalte mannekje