I går kveld fikk jeg meg en skikkelig tankevekker, og fikk en påminnelse om hva nettdating har av begrensninger.
Jeg var invitert på fest hos noen venner, og av totalt 20 personer, så kjente jeg ca halvparten fra før. Under middagen fikk jeg en kjempeflott bordame, hun var et livlig og sjarmerende vesen som jeg umiddelbart likte veldig godt. I begynnelsen, så kjente jeg henne ikke igjen, men det begynte å demre etterhvert.
Jeg hadde sett henne før her inne på sukker, og jeg husker at jeg var inne på profilen hennes i fjor høst engang, men det var en av disse profilene som man bare klikker seg ut av uten at man tenker så mye mer på det etterpå. La oss si at mitt inntrykk av henne ut fra profilen kunne være sånn litt mindre enn gjennomsnittlig interessant.
Men den dama som jeg var så heldig å stifte bekjentskap med i går var noe helt annet enn det bilde jeg fikk av henne ut i fra profilen. Dette var en helt soleklar nier, og jeg kan ikke huske sist jeg har blitt så betatt av en dame på så kort tid. Dette er garantert en jente jeg seriøst kunne vurdert å gått ned på kne for :-)
Men toget er kjørt for meg i denne omgang, hun har funnet seg kjæreste og skal flytte sammen med han i løpet av nærmeste fremtid........
Men poenget mitt er at det kanskje ligger mange perler skjult bak en average profil. Og at det er en litt urettferdig arena for mennesker som ikke er fotogene, eller er veldig god på skrive profiler, men som har sitt fortrinn i sin sjarmerende utstråling.
Dette var litt søndagstanker fra buddha, som sitter foran pc'en med en mental bakrus :-))