Scenario: Du møter en jente. Dere har kjemi, flørter, det er åpenbart tiltrekning, men hun er ikke kjæresteemne av en eller annen grunn. Daten ender i senga, og sexen er veldig bra.
Det moralske er vel å gi tydelig uttrykk for at man ikke anser vedkommende som kjærestemateriale...
... men du kan tenke deg henne som pulevenn. Du vurderer følgende to alternativer. Hva er verst (hypotetisk):
A) Fortsette datingen, men VELGE å gi lite av deg selv som person. Hun vil fort avskrive deg som kjæresteemne pga dette, men kanskje fortsette som pulevenn hvis det også passer henne. Man kan forsyne seg, men GI MYE seksuelt så hun ønsker fortsette.
B) VELGE å gi mye av seg selv, og holde henne interessert på den måten. Forsyne seg, uten å nødvendigvis behøve å tenke for mye på henne seksuelt.
Et tenkt alternativ C (være åpen om hva man driver med) er utelukket for diskusjonens skyld :)
Altså: Gi henne A) fysisk, eller B) mental tilfredstillelse for å få det man selv vil ha.