Jeg har brukt mange år på å endelig jobbe med det jeg alltid ville. Og nå tjener jeg greit. Sånn 600 i året..
Er det dumt av meg som kvinne ønske en fyr som har litt økonomiske ambisjoner..? (driter i BI gutta, de er pappadalter oftest) Men en fyr som er intr i å ha noe til overs etter regningene og hushold er betalt.
Jeg har vært i et forhold der jeg betalte for 90% av faste utgifter, pluss innkjøp av husholdning, evt turer og faktisk hans klær (han hatet å shoppe som mange andre menn) Han var en drømmer, men ikke en handlingskraftig fyr. Så jeg lærte av dette, Og nå vil jeg ha en fyr med ambisjoner, som tar tak i dem, og får det til. Og tjener greit. Slik at jeg kan nyte av at jeg tjener greit. Så at vi kan får det greit sammen.
Er dette feil?
For når jeg var en fattig kunstner (som jeg kaller det) så ville jeg ikke la meg betales for. Jeg var for stolt for det. Men hva er det med menn i dag, som har mistet evnen til å ville oppnå noe. For de lar seg glatt betales for.. Og jeg er ikke lettlurt. Men jeg er ikke gnien heller..
Si at du liker å ta et kurs, tar du med deg kjæresten dersom kjæresten liker det og når det blir slutt vil x'en være der.
Det samme gjelder kanskje spesielle turer/områder du liker, unngår du dem for å slippe å møte x'en.
Jeg har fått 2 minneverdige:
En jeg sendte førstemail til sendte i svar: "La oss leke gjemsel, jeg gjemmer meg og du leter." Så blokket han meg!!!
Den andre var litt stygg men fikk meg uansett til å le høyt og godt over håpløse mannfolk.
"Hei. Synes bildene og profilen din ga et veldig delikat inntrykk. Håper du faktisk er Delikat, bare det ikke lukter rekesalat. Tog du'an?"