Hei. nå har jeg vært ute på revy sammen med masse folk. god stemning og slikt men klarer bare ikke å nyte d. hørte en venn hadde folk hos seg, dem hadde det veldig kjekt og skulle møte andre også. blir liksom mesunnelig på dem. men hadde jeg vært med hadde det heller ikke vært kjekt. da hadde det fristet mer med revy. skjønner ikke dette. noen råd eller erfaringer mottas med takk!
1 ta deg sammen analyser deg selv hva er det du synes er gøy.
2 gjør det du synes er gøy.
3 finn noe nytt å gjøre
4 finn noe å gjøre som skremmer deg litt
Hvis ikke noe av dette fører frem ville jeg tatt en tur til legen å fått litt happy pills.
Høres ut som du er i en liten downperiode med litt depresjon og da gjelder det å riste den av seg.
Nyt øyeblikket der du er, slutt å se over til naboen, gresset er IKKE grønnere der!
Eventuelt snakk med noen som har peiling på slikt.
Synes Wolfie7 hadde veldig gode råd (ialfall pkt. 1-3), inkl. rekkefølgen. Men ville byttet ut "happy pills" med henvisning til psykolog (terap)i hvis ingenting av det andre fører frem.
Ikke tenk så mye. Bare lev!
Single tom tilværelse mange trenge ikke lege psykolog for å vite hva kur være?
Er det bare de gangene du vet at det foregår noe annet et annet sted at du ikke klarer å nyte det du faktisk gjør?
Eller er det sånn hele tiden? Det er to helt forskjellige ting..
Noen har opplevd ting som får de til å leve i nuet/istand til å være glade for det som er der og da.
Nåtiden er uhyre viktig for å ha det godt, tror jeg. Evne til å være tilstede der man er når man er der...
Dette er faktisk noe man må øve seg på for å ikke "rømme fra" seg selv.
Glede eller følelsen av lykke kommer ikke utenfra. Ingen utenforstående kan gi deg denne følelsen over tid.
Det tror jeg er viktig å innse. Og deretter spørs det hva som skal til for at en selv evner å "fylles" opp slik at man ikke lenger konstant savner noe. Hva dette "noe" er for noe vil nok være høyst individuelt. Men ikke mindre viktig.
@Z
Bra vinkling på problemet. Og ser poenget.
Men hvordan øver en seg på å ha det kjekt i situasjonen en er i? Eller missforsto jeg deg? For både revyen og være med de andre burde vært kjekt.
Genial setning:
"Glede eller følelsen av lykke kommer ikke utenfra. Ingen utenforstående kan gi deg denne følelsen over tid."
Hvordan praktiseres dette her, høres rimelig fornuftig og bra ut.
Ser at noe som du nevner involverer andre, har du eksempler på hva noe kunne vært som ikke involverer andre?
Engang var jeg håpløst forelska i ei håpløs dame, da klarte heller ikke jeg å ha det bra. Straks det gikk over var alt greit igjen.
Det meste burde være kjekt av hyggelige ting. Men noen ganger er det bare sånn at det ikke føles noe moro overhodet selv om det objektivt sett er moro og selv om alle andre synes det er festlig. Hvorfor det er sånn?
Jeg vet ikke, men igjen tror jeg det handler om indre behov. Om man f.eks føler seg "tom" eller trist innvendig, er det for lettvint å spe på noen vitser på et teater og tro at man blir glad av dette i seg selv. Dine personige og indre behov ligger da på et mye dypere plan enn som så. De fleste prøver muligens å skyve de "negative" følelsene bort ved å f.eks trene, shoppe, feste, lese masse, være supersosial og liksom "glemme" hvordan man har det. Og det går kjempefint en stund. For noen går det hele livet og de kaller seg lykkelige. Dette er ikke min form for lykke. For meg er dette fornektelse og utvanning av eget følelsesliv, og ikke veien å gå for et ektefølt liv.
Jeg tror ikke man kan øve seg på å ha det toppers på en revy. Jeg tror man må øve seg på å våge å kjenne etter hvordan man har det, anerkjenne denne følelsen og godta den i hverdagen. Det såkalt trist eller ikkepopulær følelse er et like viktig signal på lik linje som alle andre følelser - det er "ditt indre" som forsøker å fortelle deg noe! Lytt godt...det prøver i alle fall jeg å gjøre :-)
En måte å "øve" seg på er jo nettopp å være tilstede i situasjonen. Jeg er f.eks ikke er tilstede er når jeg spiser for da ser jeg gjerne på tv samtidig, og når jeg dusjer stresser jeg med tanke på det dagen vil bringe, når jeg skal sove tenker jeg på alt jeg skal ha gjort snarere enn å kjenne at kroppen får hvile osv. Man kan jo starte med å tenke på slike små ting?
For å ta innover deg at ingen andre kan gjøre deg lykkelig, må du godta og glede deg over at det er deg selv som må ville og klare dette. Er du din venn eller er du din fiende? Gir du deg selv det du gir andre? Hvor "streng" er du i forhold til alt du mener du burde bli bedre på, burde ha gjort, burte ikke ha gjort osv? Hvordan føles det å få så mye verbal "juling" av deg selv? Blir du glad av det på sikt? Bare tenk over det...
Hmm..
Nå vet jeg sannelig ikke om jeg evnet å svare på ett eneste av spørsmålene dine. Det er litt vanskelig for meg å definere hva jeg mener fordi jeg er ikke så god på dette selv. Men jeg er bevisst på mine egne "fallgruver" og jeg er et menneske som ønsker totalaksept både fra meg selv og fra andre.
Så får vi leve livet vårt så optimalt man evner og klarer - på hver vår måte :-)
Straks jeg innså at jeg sannsynligvis stort sett kommer til å være singel resten av livet (selvfølgelig med damer som kommer og går fra tid til annen ), falt brikkene på plass.
Så flott for deg at du har funnet din løsning da, Dude! Gratulerer :-)
Måtte du leve happy ever after og aldri igjen noensinne ønske deg et varig forhold...
Ja,-jeg vet hvordan det er ... ikke så lett alltid,-å skulle fixe det å være enslig heller... Men prøv med humor-terapi,-det er min måte å ikke være deppa på... Hva syns du er morsomt å se på? Humor er det motsatte av å være deppa ikkesant...? Humor åpner opp sinnet,-og å være deprimert,-lukker sinnet,-og tapper deg for energi... er min erfaring iallefall... ;D
Nei. Humor er, slik jeg ser det, ikke det motsatte av å være deppa. Men vi er jo alle ulike :-)