Sukkerforum

Prøver å gjøre dette til en seriøs tråd:
Jeg har aldri fått et eneste svar fra noen av damene som jeg har skrevet til.
- Jeg skriver alltid i en vennlig, seriøs, rosende og kanskje sjarmerende tone.
- Jeg er i slutten av 30 årene og har alt på plass med god jobb, høy lønn og alt det andre.
- Jeg er like seriøs som de fleste normale damer selv er - det skulle fremgå av profilen min.
- De damene jeg har snakket med face to face i visse få anledninger har hevdet at jeg er en søt mann og ser ung ut og i tillegg virker intelligent og sjarmerende - altså i motsetning til mange andre menn forstått...

Så det er for meg ufattelig at jeg her på nettdating har en nåverdi = 0
Håper noen kan forklare meg hva som skjer?
Eller bare oppmuntre meg til å slette profilen for å slippe mer frustrasjon.

De eneste damene som åpner døren er de som kan kjøpes for penger. Det er et stort vell av slike damer på markedet - styrt av tilbud og etterspørsel, da mener jeg IKKE de i og rundt Karl Johans sidegater. Ikke at jeg har benyttet meg av tilbudet, men nøden begynner å tvinge frem et besøk hos de som gjerne åpner døren for et betalt kveldsbesøk. Eller hva skal man gjøre??

Av andre damer som jeg vet svarer på nett er selvfølgelig de utenfor landets grenser. Men jeg mener det er en fór stor utfordring og mulighens uheldig å blande seg med kulturer på den måten - med nøden i behold har jeg også dette til seriøs revurdering.

Det beste er vel å slette mine nettprofiler og vende tilbake til et kjærlighetsløst liv, drukne seg i jobb og hobbier - trolig det beste for min del... For damene kommer ikke til å "gå glipp av" en kjekk kar allikevel, siden de aldri svare.

Apropos definisjoner...og begrepsavklaringer.
Jeg opplever at mange her inne ikke mestrer kunsten å kommunisere. *påstand*
Begrunnelse:
God kommunikasjon (communicare - gjøre felles) er informasjon mellom mennesker. Vi kommuniserer her skriftlig, åpenbart siden det er et nettsted. Dersom man skal kunne kommunisere godt, er det absolutt en fordel å være sikker på at man snakker om samme sak...og at man forstår hverandre. Dersom man ikke sørger for å forstå hva andre sier, eller for at andre forstår hva en selv sier, oppstår det krasj i kommunikasjonen. Dette kan skape misforståelser, som igjen kan skape konflikter.
Jeg opplever at mange her inne mangler evnen til å lytte, og til å stille gode spørsmål. Men det overrasker meg ikke, siden jeg opplever det er slik IRL også. At det er viktigst å få frem sin egen mening, og at det ofte mangler forklaringer eller begrunnelser for påstander. Og så spør så mange seg om HVORFOR ting går på trynet i dating og meldingsutveksling?
*Obvious, isn`t it?*

Standardsetninger her inne er:
"Det ER....slik og sånn....
"De fleste kvinner/ evt alle kvinner....er...blabla
"De fleste menn/ evt alle menn...er...blabla

Det dukker stadig opp spørsmål eller påstander her inne. Og for meg er det essensielt at jeg forstår hva som ligger i påstanden eller spørsmålet, for å kunne ta stilling til hva jeg mener om temaet.

Eksempel fra annen tråd:
"Sykelige egoister blir ofte ledere"
Jeg spurte da om HVA sykelig egoisme ER. Jeg etterlyste dokumentasjon for påstanden.
Jeg skrev også en snudd påstand/spm, om at " da er de fleste ledere sykelige egoister?"...noe som implisitt står i påstanden.
(Spørsmålene mine står fortsatt ubesvart)

Eksempel:
"Er du redd for å være A4?"
Jeg spør: Hva er A4?
Hvordan kan jeg svare om jeg er redd eller ikke for noe jeg ikke vet hva er. ;-)

*Og jada, jeg skjønner folk blir lei. Men jeg for min del har et behov for å kommunisere med begrepsavklaringer for å unngå misforståelser. Og da må jeg starte med å lytte OG forstå det de andre sier. Hva dere andre velger å gjøre, er ikke min sak. ;-)*

Det er så rart. Alle damer jeg blir forelsket i, har lite interesse for meg, mens jeg har ingen interesse av de som er tydelig interessert i meg. Når skal jeg treffe på den gjensidige forelskelsen? Det er rimelig frustrerende når den dama jeg er forelsket i gledesstrålende forteller meg at hun har gitt mitt telefonnummer til sin venninne, som gjerne vil ha kontakt med meg. Hun er jeg ikke det minste interessert i.

Min erfaring er at personlige kvaliteter, utseende, felles oppfatninger og til og med kjemi etc. betyr nesten ingenting. Hvem man faller for er bestemt av merkelige kjemiske prosesser i hodet, og det er vel dette som gjør at fornuftige damer gjerne faller for "ustabile" menn som på en eller annen måte klarer å trykke på den rette knappen, mens de fornuftige, kjekke mennene står på sidelinja og bivåner dette fenomenet.

Jeg blir ofte konfrontert med at det er vanskelig å forstå at en "så pen og kjekk mann er single". Ja, jeg har problemer med å forstå det selv. Men jeg har vel lært at det ikke er vits i å håpe og tro på den eller den dama, for å bli sendt på en følelsesmessig berg-og-dalbanetur som kan vare i måneder. Må rett og slett bli mer kynisk og bare date "en haug" inntil jeg finner den rette. Dette inkluderer å kutte ut kommunikasjon med de som jeg føler ikke raskt responderer med lignende interesse som jeg formidler. Er nok litt romantisk anlagt, men må rett og slett lære meg å bli kynisk. Dette er for meg å gå litt på kompromiss med meg selv, men det må til for at jeg ikke skal såre meg selv for mye, Sånn er det bare.