Hvordan er det for dere å date når barna er blitt så store at de ikke reiser bort annenhver helg lengre og man sjelden er alene. Jeg opplever det som ganske vanskelig å treffes når barna ikke skal involveres, og med involveres mener jeg ikke nødvendigvis at de skal bli så veldig godt kjent med daten din, men at de møter hverandre. Mine barn feks er så store at de skjønner at mot evt har en kjæreste, uten at de strengt trenger å engasjere seg så veldig i denne kjærsten. De har og et meget bra forhold til sin far og trenger derfor ingen subtitut.
Nå har jeg datet en kar over en lengre periode, om det blir noe super seriøst ut av det aner jeg ikke, er for tidlig å si, men jeg kunne tenkt meg å treffes oftere enn det man gjør nå. Hva tenker dere rundt dette, er det vanskelig å "treffe" barna, og evt hvorfor. De er ikke alltid hjemme på kvelden , men kommer jo hjem i løpet av den tiden en evt type er der, med andre ord, jeg sitter ofte alene, slik er det med store barn, men akk så kjedelig når man kunne hatt besøk!
Jeg vet med selv at jeg ville ikke hatt problemer med å hilse på en types barn , når vi snakker alder 15 + , men jeg opplever ganske mange menn med vegring mot å i det hele tatt hilse på barna.