Sukkerforum

Jeg har i det siste begynt å lete litt mer aktivt.
Kikker mer på profiler, ser mer på bilder, leser profilen nøyere....
Men av en eller annen MEGET merkelig grunn,
har jeg kun bra match med menn som er overkant intr i trening.
Setninger alla "håper du liker å trene, så jeg kan få selskap"
og "For meg er det viktig å trene, Jeg trener så ofte jeg har mulighet"
og beskrivelser av drømmedama som
"Hun liker å bevege seg og ha et sunnt bilde av kropshold"
"Jeg vet drømmedama liker å trene" osv osv...

JEG HOLDER IKKE UT!!!
HVOR er menna som liker å leve livet, ta ting som det kommer, som ikke
får helt abstinens om det går n uke ellr to uten trening?
HVOR er menna som ikke har noe i mot å bli slapp potet på sofaen en gang i blant?
Som kan synge og danse som gale hjemme og syntes det er morsomt nok trening,
i stedet for masse dumme opplegg?
Hvor er menna som er så "barnslige" at de tullejager jentene, stuper ute i vanner for fun,
som enda tør leke siste???
Hvor er gutta som syntes snøballkrig er n perfekt måte å flørte på?
Hvor er gutta som har skjønt at en skogstur i blandt er greit, men ikke er fanatikere?
Hvor er gutta som kan le og spøke under en liksom asket kamp?To og to, seff???
Eller de som tuller og erter fordi du hvertfall ikke kan spille fotball, men slipper
likevel inn det ene målet etter det andre for deg????

Hvor er gutta som er så late, at de er perfekte i mengden med livsnyting?????

Jeg har vært på noen dater de siste månedene og truffet flere koselige jenter som det har utviklet seg god kjemi med helt til jeg forteller at jeg har ei datter på 2 år. Da snur ting seg veldig fort. Dette skjer enten jeg sier det på første, andre eller femte date.

Historien om hvorfor jeg ikke er pappa, men har ei datter er komplisert. Veldig få forstår dette, men det handler om et ondskapsfullt menneske og et rettssystem som bare ser det beste for det ondskapsfulle mennesket og ikke min datter. For at jeg ikke skal bli dratt ned i denne søla og at konflikt mellom foreldre er ekstremt skadelig for et barn, så har jeg valgt å melde meg helt ut som pappa. Dette sa jeg også til dommeren fordi bevisene var klare og tydelige. Men tiltak for å dempe konflikten med å gjøre noe for å stoppe samværssabotasje eller å hindre flytting til en annen landsdel ville retten ikke i verksette.
Jeg har brukt 200 000kr på to runder i rettsvesenet på prøve å få stabilitet og forutsigbarhet for min datter til ingen nytte....

På profilen min så har jeg skrevet at jeg ikke har barn, jeg har trossalt egentleg ingenting lenger å gjøre med min datter enn å betale barnebidrag. Det går heller ikke utover min økonomi da jeg har en god og godt betalt jobb, det blir faktisk en latterlig liten sum nå som jeg er helt ute.

Jeg får inntrykk av at de som jeg har datet tror at jeg ikke forteller hele sannheten og at jeg må ha gjort noe fryktelig galt siden jeg har hatt så store problemer med retten. Men sånn systemet er idag så har vi fedre null niks av rettigheter når barnet er mindre enn 3 år. Jeg føler at jeg blir oppfattet som en psykopat, at jeg må ha utøvd vold eller har en bakgrunn med rusmidler.

Det er faktisk steintøft å bli dumpa gang på gang pågrunn av denne usikkerheten. Jeg prøver bare å være ærlig sånn at det ikke skal komme som en plutselig overraskelse senere. Nå denne siste gangen så føler jeg at det er nok og at jeg må bare legge min datter helt vekk som betyr å fjerne bilder som jeg har av hun i hjemmet mitt. Noe som jeg faktisk ikke har lyst til...

Derfor spør jeg dere. Bør jeg gjemme denne historien over enda lengre tid? Eller bør jeg skrive på profilen at jeg er far og heller bli ferdig med det der og da?
Vil dere jenter som ikke ser etter en som er far, date en far som ikke har samvær og som trolig aldri vil ha noe samvær med det barnet igjen?