Jeg kom til å tenke på en ting her i kveld. Enkelte menn her klager som kjent over lite eller ingen respons. Men selv om det ikke er noe trøst i den forstand, er det ikke bedre å bli avvist og ignorert her, enn i det virkelige liv?
I dag gikk jeg rundt i Kristiansand sentrum, fordi jeg hadde bilen min på verksted litt utenfor bykjernen.
På gata, inne på shoppingsentrene, og bak butikkdiskene fikk jeg sett mange attraktive kvinner. Da så jeg for meg et scenario om hvor utrolig pinlig det hadde vært, hvis jeg hadde forsøkt å ta kontakt, for så å bli avvist på en klein måte. At man står der, og stotrer fram et sitat, som først virket velformulert i hodet, men ikke funker fullt så bra i virkeligheten, når man prøver å vise interesse for et vilt fremmed menneske.
Med å skrive dette så viser jeg jo at selvtilliten min ikke er på topp, når det gjelder kvinner. Men jeg har selvtillit på jobb, og er stolt av det jeg får godt til i livet mitt.
Fordi jeg avskyr følelsen av å ha lyst til å synke under jordas overflate i en pinlig situasjon, så opplever jeg det som bedre at de kvinnene som ikke finner meg interessant her, ikke svarer meg. :)
Enn at jeg skulle oppleve det i det virkelige liv. Jeg beundrer motet til alle (både kvinner og menn), som tør å sjekke opp folk som de er interessert i. Og attpåtil fortsetter helg etter helg, selv om de risikerer å bli avvist mange ganger.
Tror aldri jeg kommer til å bli en typisk sjekker. Passer ikke til min personlighet. Hvis man er usikker på seg selv, så skinner det gjennom. De fleste klarer å tyde kroppsspråket. :)