Sukkerforum

Nå har jeg surret litt rundt her inne og lest litt i datingmagasinet...
Her skriver ei jente at hun er over middels attraktiv og sliter med å få kontakt med de gutta/mennene hun mener hun er kompatibel med.

Hun spør om hjelp til å komme med en salgspolitikk (pitch om du vil) som hjelper henne med å bli mer attraktiv på markedet for de hun føler hun ikke strekker opp til... Et råd hun fikk var å: gjøre seg selv mer tilgjengelig. Denne likte jeg. At man i det virkelige liv skal fange blikket for å få interessen om den er der. Vanskelig her inne, det er forståelig.
Andre rådet hun fikk var: Å ikke være 100% seg selv... quote: "Er ikke selve definisjonen på god markedsføring å skape et kunstig behov?" (Han skriver senere i svaret at hun må tenke seg til om hun vil fremstå som noe annet.)

Med det rådet kjente jeg at det steilet litt for meg. Skal man virkelig selge seg selv som noe man ikke er- lyve på cv'en så å si? Jeg er en av de han beskriver som er seg selv til det fulle. Men han skriver til henne som ett råd, at hun kan sette opp et skuespill; å spille på menns fantasier; sex, ømfintlighet, ydmykhet og omsorg.

Er dette ok for dere menn? At vi skal utgi oss for å leve opp til deres fantasier (fraud), selv om vi ikke er slik av personlighet? Selv vil jeg aldri bukke under for markedsførings presset på denne måten. Det du ser utseende messig er det du får hos meg. Personligheten kan man ikke markedsføre her inne uansett, da måtte man stilt opp med youtube video over 2-3 uker for å kunne pinpointe om den er god nok.

Hva er deres tanker om dette? Er det greit å lyve for å få det man vil ha?