Eksen

Hvilke tips/erfaringer har dere med det å gå tilbake til en eks?

Ikke et nylig brudd, det ligger noen år tilbake. Bruddet skyldtes manglende villighet til å flytte den ene eller andre veien. Vi har allikevel beholdt et vennskap og alltid sovet hos hverandre når vi har vært i området, noen ganger besøkt kun for å besøke henne osv... Nå var jeg der i helgen og vi booket en storbyweekend sammen og jeg lurer på om jeg rett og slett bare må finne meg i det at hun er den jeg vil ha, og at jeg bare får flytte om jeg vil få det til å funke. Hun gir meg følelser og en glede innvendig som ingen andre har vært i nærheten av å gi meg. Har vært med andre damer i kortere perioder, men de faller rett og slett igjennom og jeg tar meg til å ville dra til eksen igjen. Jeg finnes ikke i tvil om at hun føler noe i samme grad, vi har vært ganske åpenhjertige etter litt alkohol med hverandre.

Alikevel føler jeg at jeg ikke helt tør risikere det vi har ved å si at jeg er villig til å flytte. Er vi litt som ulovlig smågodt for hverandre som man ikke kan få og derfor vil ha? Jeg føler at jeg rett og slett må ha en slags angrepsplan for hele greia, ikke bare hoppe rett i det og plumpe utti med begge beina.. Tips, råd og erfaringer verdsettes!

Den som inte våger inte vinner..enkelt å greit..

Det første jeg hadde gjort var å ta en skikkelig prat med henne, UTEN alkohol ;)

Og hvis det som kommer ut av samtalen bare er positivt i den forstand at dere føler det samme, så flytt! ;) Sånn tenker jeg det, altså så lenge det ikke er noe absolutt som holder deg igjen. Men igjen så har jeg flyttet en del, fra forskjellige verdensdeler til forskjellige steder i Norge, så for meg så er det ikke all verden, og gjør det GJERNE hvis det er noen som kan få meg til å føle det du beskriver! :)

Dette synes jeg virker både romantisk, koselig og spennende! :-D Som storlav over er sier: Ta en hyggeig samtale uten usbrus og forklar hva du føler. Eneste måten å avklare på. Den sm intet våger,intet vinner, som isbj sa,og har på følelsen av at du vil angre mer om du ikke tar sjansen, eksepmelvis på storbyferien?! Håper det ordner seg for dere, gode ønsker fra meg! :)

Hvem var det som mente avstanden var problemet sist? Ligger det i kortene at det er du som må flytte? VIl hun at du skal flytte?

Masse som er uklart her..

Avstanden var et problem for begge sist. Etter et år med flying frem og tilbake så måtte vi ha en prat om forholdet. Ingen av oss ønsket å flytte og vi kom frem til at det var bedre å skilles som venner enn å fortsette med denne pendlingen inntil det ble for tungt og vanskelig. Dette var høsten for fire år siden.

Alikevel har vi fortsatt å treffes 3-5 ganger årlig siden det. Når vi har snakket sammens så har vi fremdeles følelser for hverandre, vi trives veldig godt i hverandre selskap og prioriterer hverandre 100% hver gang vi treffes. Er vi sammen en helg så er vi sammen hele helgen, bare oss to. Vi har også sagt ved forskjellige anledninger at vi fremdeles ønsker at den andre skulle flytte. Jeg har en jobb jeg kun får i Oslo, men jeg får meg alltid jobb et annet sted. Men ikke innen det området jeg har spesialisert meg på, og ønsker å drive innen. Hun har skapt seg en karriere der, samt at hun sterkt ønsker å bli i området hvor familien bor.

Alikevel har denne tanken på å flytte vokst i meg. Jeg har gått noen runder med meg selv og vurdert om jeg skal la jobb være jobb og bare satse.

Det jeg sliter med er at jeg er redd for å overrumple henne. Nå har dette fungert i fire år, hva skjer om jeg bare plumper ut med dette. Hoppe i det med begge føtter, fortelle henne akkurat hva jeg føler. Samtidig lurer jeg på om dette kan bli litt voldsomt. Om jeg skal forsøke å lure det inn bakveien. Derfor jeg lurer på om noen har erfaringer, tips eller råd, noe jeg allerede har fått litt av her.

Jeg har ingen erfaring med det første spørsmålet ditt, så det kan jeg ikke svare på.

Men når det gjelder å endre mening om tidligere valg, ombestemme seg, finne ut at ting som er viktige blir mindre viktige, finne ut at mindre viktige ting blir viktigere...har jeg noen erfaringer.
Og jeg har funnet ut at når noe er viktig nok for meg er jeg villig til å satse mye.
Jeg har også funnet ut at livet kommer uten garantier, så de sjansene jeg tar er mitt ansvar.
Jeg har funnet ut at jeg må våge for å vinne. Noen ganger gir det toppgevinst, og noen ganger vinner jeg ikke.
Jeg har i tillegg funnet ut at noen ganger våger jeg ikke satse fordi innsatsen min er for høy.
Alt dette finner jeg ut når jeg lytter til hjertet mitt. Det vet som oftest best for meg.
Men mange ganger kommer logikken og følelsene i veien, og lager støy.

Jeg tror at gode forhold er basert på god kommunikasjon. Og de kjerneverdiene begge parter verdsetter høyt.
Har dere et forhold idag som har disse elementene vil jeg tro at hopping med en eller begge føtter vil tåle det.
Men det spiller egentlig ingen rolle hva jeg tror om dette.
Hva tror DU om det? :-)

*Hvordan ville du forresten ønsket at hun skulle kommunisert dette til deg...om du snur situasjonen?*

@Eks, har du mulighet for å ta permisjon fra jobben der du bor nå, kan du forsøke å få jobb der hun bor.

Først bør du spørre henne om hun er ledig de neste årene (forventet levetid - alderen hennes..) og om hva hun synes hvis du flytter dit hun bor.

Hva som skjer siden er opp til dere, flytting har folk gjort en del. Det er vel bare i Norge av vi er så inngrodde i vårt eget miljø .. men klart, er du spesialist vil det koste..

Tror likevel at du har mye å vinne på å være den som viser initiativ. Du vet aldri, nye muligheter kan dukke opp på den nye plassen. Det virker som dere trives i hverandres selskap, men har dere hatt en 2-3 ukers ferie sammen for å se om kjemien også er der i hverdagen? Det er vel noe som bør avsjekkes før en endelig flytting etc, mener nå jeg. Når du sier eks, så mener du eks-kjæreste og ikke eks-samboer antar jeg, og at dere fortsatt har denne gode kommunikasjonen som dere en gang hadde da dere møttes.

Aner ikke hvilke distanser du snakker om, men ingenting er vel umulig? Jeg kjenner folk som bor i Bergen og jobber i Oslo 3-4 dager i uka. Jeg kjenner også folk som har samarbeidet litt med arbeidsgiver og opprettet et lokalt avdelingskontor der de bor. Selv prøver jeg å legge opp arbeidsuka slik at jeg drar på jobb, jobber 18 timer i strekk, sover der det måtte passe seg (en sofa/kontorstol/bilen/tog/buss...) og en ny 18 timers økt, før jeg drar hjem igjen. Altså en arbeidsuke komprimert til to dager. Da spiller det liten rolle om jeg har 30min eller 5 timer reising til jobben. Men det krever at både en selv og arbeidsgiver er løsningsorientert.