Nå har jeg vært her en stund, akkurat når jeg begynte å betale husker jeg ikke, men var også medlem en god stund før det.
Og jo mer jeg leser igjennom jenteprofilene, jo mer innser jeg at ingen vil ha meg.
Jeg skal ikke påstå at jeg er noe fruktfat, helt normal, ok kanskje litt under par kjekk. Har hatt en date som jeg har fått igjennom sukker, har skrevet med noen men når "praten" kommer godt i gang så bare stopper de å svare. At man ikke svarer på førstemeldingen er helt greit. Men plutselig stoppe etter en del meldinger skjønner jeg ikke, da kan man bare si det som det er.
Selv så mener og tror jeg at jeg har nokså godt selvinnsikt, og prøver ikke å gjøre meg til noe jeg ikke er. Men når den jeg er ikke er god nok, hva skal jeg da være?
Jenter (stort sett) vil ha en kjekk, ambisiøs, aktiv, trent, reiseguru, høy, morsom og empatisk mann. Åssen klarer noen med noe som helst vanlig liv å trene og reise så ofte som de vil? Samt ha disse høye ambisjonene. Min hverdag, som jeg tror ikke er så meget forskjellig for de fleste andre, gutt eller jente. Består å komme seg ut av senga, på jobb, hjem igjen på ettermiddagen/kveld, lage middag og annet husarbeid som må gjøres. Jeg har en god jobb, og akkurat nå er det nok for meg å holde på den og streber ikke etter noe annet så sant yrkeslivet gjelder. Må jeg på død og liv ha så store ambisjoner om å bli noe annet, er det ikke bedre at jeg trives der jeg er i dag? Reising blir det ikke så mye til over til, så jeg finner heller på andre ting med venner/familie.
Er aktiv nok, men per i dag så er jeg ikke medlem på noe treningssenter pga diverse omstendigheter, må jeg virkelig trene 3 - 4 ganger i uka for å være attraktiv? Noe strammere kunne jeg helt sikkert ha vært, men hvem kunne ikke vært det? Det hadde vært noe problem for meg og blitt med på trening om det er det en fremtidig partner hadde ønsket.
Så da sitter jeg her, og tenker hva er det jeg kan tilby en fremtidig kjæreste. Jo jeg har en plass å bo, bil, båt,. Jobb og aktiviteter som jeg trives med, stort sett så er jeg blid og fornøyd, trofast, ærlig (kanskje litt for ærlig), morsom og alvorlig når det trengs, jo også er jeg litt høy. Ingenting av dette virker som teller noe som helst, med mindre jeg hadde bodd midt i en storby der det er lett å treffes, og det virker som at terskelen for å treffe noen er mindre.
Følelsen jeg sitter igjen med er at jeg har gitt litt opp, resignert rett og slett.