Sukkerforum

Jeg kommer nok til å være singel i all fremtid.
Ikke fordi jeg er stygg (for noen muligens men det er nå så), ikke fordi jeg er dum, fæl eller udugelig heller
Og langt fra fordi jeg ikke tror det er hyggelige menn der ute.

Men fordi jeg ikke kan fordra denne bli kjent med og starte å date perioden.
Skulle gjerne hatt en kjæreste i livet selv om jeg klarer meg fint uten. men det er så utrolig kjedelig å få gjennom denne bli kjent med, møtes på første date også videre.
Prøver å hive meg i det og virke entusiastisk og tenke at dette blir sikkert kjempegøy om det blir med et møte eller om det det blir noe mer.
Men tror ikke jeg er så overbevisende lenger.
Hadde vært fint om man kunne ha hoppet et par mnd eller år inn i framtiden og ha møtt denne rette og vært forbi den helt første tiden og kommet dit hen hvor man ønsker å tilbringe nesten all tid med personen men hverdagen ikke helt har satt inn ennå.

Som dere skjønner så er jeg godt på vei ut herfra igjen, får heller håpe en dukker opp på trappa mi eller dytter borti meg på butikken og får meg til å falle head over heels amerikansk film stil hehe, for ellers blir jeg nok gående her alene til jeg vandrer min siste tur.

Men det jeg lurer på er om det er andre som har det slik, at jeg er til tider en merkelig skrue er nok helt riktig, denne dama er noe helt for seg selv på godt og vondt, men hmmm....................... jaja

Ingen kan leve sammen med kjæresten sin over tid uten å støte borti den andres ømme punkter. Konflikter og uenigheter, sårende ord og handlinger er ikke til å unngå. Derfor er også tilgivelse livsnødvendig for parforholdet.
Noen ganger sårer vi hverandre eller bryter avtaler fordi vi glemmer oss, er tankeløse eller ikke vet bedre. Andre ganger er det med vilje vi kommer med den syrlige kommentaren, drikker et glass for mye eller bidrar til en iskald stemning i rommet. Vi trenger ikke la slike episoder ødelegge parforholdet. Tilgivelsen hjelper oss til å legge disse tingene bak oss, sånn at vi ikke ødelegger fortroligheten og nærheten oss imellom. For mange kjærester vil det bety mye å få høre setninger som: ”Unnskyld! Det var tankeløst gjort av meg.”Selv om du tilgir den andre, kan minnene om episoden kanskje være med deg resten av livet. Det kan ta lang tid å forsone seg med det vonde som har skjedd, og det kan ta lang tid å bygge opp ny tillit.

Når vi tilgir, blir vi satt fri fra de vonde følelsene som spiser opp gleden, kjærligheten og motivasjonen inni oss. Alle som har vært utsatt for virkelig vonde og urettferdige ting i livet, forstår hva de føler.
Hvis vi velger å bruke «retten» til å holde det vonde opp mot folk, gir vi plass til bitterhet, hat og andre destruktive følelser. Bitterheten og hatet spiser nemlig opp kjærligheten, freden og den positive energien. Kreftene vi skulle brukt på å komme oss videre, bruker vi i stedet på å bryte oss selv ned. Hjernekapasiteten vi skulle brukt på konstruktive og kreative tanker, sentrerer i stedet rundt personen som har gjort oss vondt. Selv om du føler at du ikke kan tilgi, er det ingen andre enn deg selv som kan hindre deg i å gjøre det. Det handler om å ta en beslutning, og frivillig gi opp din følte rett til å bære på de vonde følelsene. Jeg tilgir ....... for det han / hun gjorde mot meg!

*stolen*