Sukkerforum

Har vært singel i noen år nå, og har hatt noen flørter og kortvarige forhold som har endt opp i ingenting. Som de fleste andre som har vært single en stund har jeg opplevd alt fra seriøse hyggelige menn til de mindre seriøse. Og en og annen smell.

Jeg merker nå at jeg er nesten blitt for redd. Redd for å bli såret, og redd for å ikke bli funnet god nok. Og dette har på en måte økt for hver gang man ikke "lykkes". Savner tøffheten jeg hadde som ung :)

Har nå nettopp møtt en veldig hyggelig fyr, og kjenner på meg selv at jeg har begynt å like han. Samtidig begynner den irrasjonelle tankegangen og overta. I forkant av at vi møtte hverandre snakket vi mye om viktigheten av åpenhet, og ikke minst vite hvor man har den andre. Men nå som jeg liker han er jeg rett og slett livredd for å diskutere disse tingene. Og jeg har begynt å tolke det mest av det som blir sagt og tildels skrevet.

Hvordan kan man håndtere disse irrasjonaliteten? Det er noen mulige løsninger. Hvor det ene er å droppe hele greia. Men det er jo dumt å feige ut av noe som kan bli bra. Andre alternativ er å date flere og derfor ikke blir for involvert. Men som andre har nevnt på forumet det tar vekk fra fokuset på han, og ikke minst skaper forviklinger. I tillegg er det det moralske aspektet av saken for min del.

Så det jeg vel egentlig er på utsikt etter er noen andre råd og gjerne "verktøy" for å håndtere dette. Litt redd jeg kan sabotere for meg selv med alle disse tankene. Jeg vet jo hva som er fornuftig, og rasjonelt er det ingen grunn til bekymring på nåværende tidspunkt.

Er også en smule redd for å diskutere dette med han fordi jeg føler at en slik usikkerhet ikke er spesielt sjarmerende og kanskje muligens kan skremme han vekk.

I motsetning til @Kiara (en kjent forumist for mange av oss her) som har sag at hun jobber i et kvinnedominert miljø, har jeg i store deler av mitt yrkesliv arbeidet i utpregede mannsdominerte miljøer. Av mange karakteriseres disse som en av de mest matcho-arbeidsmiljøene som finnes i Norge.

Erfarte der at de aller fleste menn er oppgående, hyggelig og fornuftige mennesker. Der lærte jeg å argumentere godt for mine meninger. At det var en stor selvfølge at man skulle gjøre det. Og samtidig få respekt for dette. ??Det jeg særlig likte var at disse mennene sa klart i fra om noen oppførte seg urealt eller ufint mot andre. Opplevdes ganske trygt og godt å være blant slike menn. Mange av de ble et ideal for meg som mennesker. Og en av disse mennene hadde nok ikke tatt silkehansker på om de skulle konfrontert noen av de utsagnene og den atferden noen individer presenterer seg med her på forumet. ??Jeg så også i disse miljøene at noen lager mye støy. Disse viste seg alltid å være noen få. Det ble mye skrik, men lite ull, for å si det slik;).??

Det er fint at mennesker sier sin mening klart og tydelig, mot det som oppleves uriktig. Og det er en nytelse å lese det, når det er så velformulert som når det kommer fra for eksempel @Kiara og andre.

Er det greit om vi lager en egen tråd om de som vi ikke liker utsagnene til? Hva synes der om det? Det lurer jeg på:).
??