Sukkerforum

Etter å ha vært noen år på Sukker og andre steder, slik som de fleste andre her.
Har jeg lagt merke til en vesentlig forskjell på de Norske jentene her inne og jenter fra andre land.

De Norske jentene er penere, høyere og mer ressurssterkere og ekstremt selvstendige.
Men når de skal skrive en profil om seg selv, så skriver de ikke noe som helst om seg selv, ingenting.
Istedenfor skriver de hva de har gjort, ramser det opp...det samme gamle i hver profil..."reist alene i sør-amerika/afrika/asia(svært ofte de samme stedene) Hoppet i fallskjerm, ekstremsport er blitt veldig must å ha med, gått de og de fjellturene til HQ osv og videre en liste over hvor de har reist og at de trives utrolig mye i jobben sin også sånn liksom greie der kjefter indirekte på seg selv at de "jobber nesten litt for mye!".

Videre til at de trener 6 ganger i uken, noe som er mer enn få toppidretts utøvere jeg kjenner, men alikevel ser de ikke ut som det. Noe som for meg er utrolig.

De sier ikke et eneste ord om seg selv, hva de egentlig vil og søker og hva de savner.
Istedenfor blir du møtt en mur av selvforsvar, passiv aggressivitet og det hele ligner på 4 og 5 klasse på barneskolen der en skulle skrike høyest om en hadde vært i marokko i sommerferien.

Hvorfor velger de det og heller ikke sier noe som helst om seg selv ?
Det er som om de synes flørting er ubehagelig, de er så maskuline og harde/tøffe at de er fullt klar over at den spenningen med den langt mer feminine norske mannen er borte og de heller rett og slett søker en kamerat/lillebror.
De skriver det ihvertfall slik, søker en teit og rar lillebroraktig turkamerat, også skriver de sterke varseltegn om at er han tøff eller noe lignende så er han kommet til feil profil.
Flørting for dem, er umulig....noe som egentlig stemmer bra med resten av deres profil da det siste jeg ville gjort er å fortelle en jente med engang hvor jeg har vært i verden da det selvfølgelig også betyr at en har flørtet med de lokale/hatt det litt morro...og det er litt sært å påtvinge noen før de engang har fått sagt hei til deg.

Jeg kom over en artikkel på wikipedia ved ren tilfeldighet..
http://no.wikipedia.org/wiki/Engstelig_(unnvikende)_personlighetsforstyrrelse

Jeg ble egentlig ganske sjokkert, for veldig mye av det som står der, stemmer overens med hvordan jeg er, eller iallefall hvordan jeg var inntil ganske nylig. Jeg var engstelig for sosiale situasjoner, og jeg krever sterk fysisk sikkerhet. Omtrent alle symptomene som er listet i den artikkelen beskrev meg, inntil nylig iallefall. Men jeg har aldri følt meg mindre verdt enn andre.

Jeg har likevel få venner, som jeg kjenner godt, og kan snakke mye med. Det siste året har jeg blitt mer selvsikker og fått meg en god del flere gode venner, og er mer sosial med disse, jeg tør også være med på aktiviteter som dansing, som har vært helt uaktuelt tidligere.
Jeg veit jeg ikke kan danse, men nå tør jeg iallefall drite meg ut, uten å føle skam lengre.

Den sosiale interaksjonen jeg har, er likevel begrenset til kollegaer og de vennene jeg nå har. Jeg er vel fortsatt en ganske blyg person. Dette har med at jeg ikke greier holde en samtale gående med tilfeldige folk, mye fordi jeg rett og slett ikke veit hva jeg skal snakke om?

Jeg lurer rett og slett på hvordan man kan bli mer utadvent? Ønsker seriøse svar, og det holder ikke å si "gå på byen og snakk med folk", når problemet er at jeg ikke får til å snakke med folk..