Sukkerforum

Hei!

Jeg var ute å tok noen øl med en kamerat i går. Han er like gammel som meg og han har akkurat begynt studiene sine. Han er førstesemesterstudent og han ville møte faddergruppen sin på et studentsted i byen da det var quiz der.

Ganske raskt så jeg en nydelig jente i begynnelsen av tyveårene (egentlig litt for ung for meg) i faddergruppen hans som jeg ikke klarte å la være å stirre på i ny og ne. Hun ga meg mange signaler, og etterhvert ble det nesten så åpenlyst at jeg vet at hvis jeg hadde bare giddet å vente på en anledning til å snakke med hun, så hadde det blitt sengekos. Hun var virkelig nydelig og jeg ble temmelig tent.

Det som plager meg, er at jeg føler en mental sperre som hindret meg i å ta steget. Tror det skjedde noe etter jeg skilte meg. Akkurat som jeg gikk på en stor emosjonell smell og ikke klarer å komme meg videre. Det var jeg som ville skille meg, men skilsmissen gjorde noe med meg som gjør at jeg syntes det er vanskelig å gå videre (har ingen følelser for eksen og er over det føler jeg). Kanskje det har noe med usikkerhet å gjøre. Jeg får alltid høre av kamerater at jeg har et bra utseende og at jeg burde fått meg ny dame for lengst.

Den samme usikkerheten tror jeg holder veldig mange tilbake i en generell setting når det kommer til det å finne en ny partner. En kan jo bare så på hvor mange poster om forskjellige teamer hvor mange uttrykker fustrasjon det kommer her på forumet.

Det jeg vil er at folk gjerne kan snakke om sine følelser angående dette teamet. Tror mange trenger hjelp til å komme over sine mentale sperrer (som gjerne har kommet etter brudd som har påvirket en emosjonelt) for å komme seg videre i livet. De som mener de har funnet oppskriften på veien ut av slike tilstander oppfordres til å komme med side erfaringer, så kanskje det kan være til hjelp for mange. Legger nok hodet litt på stabben her, men pytt pytt.

1. september og den første dagen i den herlige HØSTEN er her! <3
Er det flere enn meg her inne som elsker høsten, og liksom føler at allslags spennende muligheter ligger der foran en da? :) Jeg føler iallfall at høsten er årstiden for de nye starter, selv om våren jo liksom regnes som "fresh start"-årstiden nummer 1. Altså, jeg liker våren også, jeg - men høsten...den er jo liksom SKAPT for de KOSELIGE tingene i livet, nye kreative krumspring og nye romlemantiske muligheter, og det er en friskhet i luften som gir ny innsprøytning av energi igjen etter litt daffe, sommersløve feriedager. Derfor ville det jo være den perfekte tiden for å date litt og kanskje finne seg en kjæreste - det passer jo tross alt _ekstra godt_ med litt "LØØØV in the air" om høsten, ikkesant? Det er jo bare rett og rimelig! ;)
Perfekt tid for å rusle på romlemantiske turer i den deilige, rene høstluften, vandre i skogen for å sanke sopp og bær, og sette seg i lyngen og drikke kakao ute i det fri...eller kose seg inne i sofakroken med deilig musikk og levende lys, og ha et pledd som er akkurat passe stort til at man kan sitte to under, hvis man bare sitter litt tett inntil... <3 Kinokvelder, kunstutstillinger, loppemarkedlykke, skattejakt i bokhandelen... massemasse koselige ting som bare blir ENDA herligere om høsten, særlig hvis man har en person å dele det med, en som gjør en ekstra varm i kinnene og mjuk i hjertet, når en hånd søker en hånd i skumringen, og man vasser ordløse og nyforelskede gjennom raslende høstløv, og bare nyter å være sammen... <3 *drømmesegbortsukk*

Såeh...ja...jeg lurte på hvordan dere andre forumfomlere ser på høsten; om dere også blir fylt av den samme gleden, og blir inspirerte og entusiastiske, og om dere kanskje kjenner dere litt ekstra høst-yre og optimistiske i forhold til jakten på Kjærligheten? ;) Eller om dere kanskje har andre spennende planer for høsten? Kanskje ny jobb, noen spennende nye studier, kreative sysler eller annet...? - fortell, fortell! :)