Sukkerforum

Det kan virke som om veldig mange er ekstremt opptatt av trening, kosthold, friluftsliv, og av å være slank :-)
For en meg som har passert "halvveis til hundre" så har jeg innsett at andre ting er viktigere. Jeg kommer aldri til å få en figur som en 20 åring alikevel, så derfor sier jeg meg fornøyd siden jeg er å anse som "alminnelig" i kroppsfasong :-) Alminnelig kosthold og måtehold med det meste holder lenge. Jeg elsker å gå i fjellet sommer som vinter, men er ikke spesielt glad i treningsstudio. Dessuten så er det en ting jeg undrer meg på, hvordan i all verden har folk tid til å trene flere timer hver dag når de har barn? Innimellom barnas fritidsaktiviteter, lekser, middag osv! Som det praktiske vesen jeg er har jeg plassert en spinningsykkel på stua for å holde kroppen i noenlunde hevd innimellom "slagene", når regnet kommer sidelengs inn fjorden og tåka ligger tjukk ned i fjella :-) (Ingen med vettet i behold tar seg opp til 1000 moh da) Går utmerket godt å tråkke litt under nyhetssendinger :-) Friluftsliv skal være trivelig, det er ikke nødvendig med stoppeklokke og nye rekorder hele tiden. Nyt naturen, stopp opp å se deg rundt, gi deg tid, det er da opplevelsen blir verdt å huske, ikke hvor lang tid du brukte :-) Til mennene her vil jeg bare si at om andre kvinner er som meg, så gidder de ikke å være på fjellet hver helg, det er masse andre ting en kan gjøre sammen :-) Hilsen en som har vokst opp med friluftsliv og fjellturer, og som fortsatt elsker det :-)

Jeg ser stadig foruminnlegg av menn som er frustrert når kvinner ikke svarer, eller over at konkurransen er så høy. Men det virker ikke som om menn har så mye selvinnsikt heller, og det virker som terskelen for å sende meldinger er veldig lav for noen.

Jeg er en normalt oppegående og tiltrekkende jente på 29 år, men jeg for langt over gjennomsnittelig med oppmerksomhet. En vanlig dag ligger på rundt 15-30 nye meldinger, og det kan være vanskelig å rekke over alle og svare fint på alt. Jeg prøver så langt det gjør seg å svare og evaluere alle, for jeg vil jo gjerne møte en god mann som passer til meg, men jeg har en travel jobb og har ikke tid til å gå alt i sømmene. Jeg synes det er litt uhøflig å bruke standardsvar, så prøver etter beste evne å skrive noe personlig tilbake, selv om det er et avslag. Noen ganger er det fordi jeg dater noen, andre ganger er det fordi jeg ikke finner noen holdepunkter eller noe jeg liker spesielt godt i profilen.

Som svar tilbake på min høflige avvisning (eller noen ganger fordi jeg ikke rekker å svare fort nok), får jeg ofte sinte mail om at jeg dømmer andre og er ei bitch som avviser min potensielle drømmemann. Jeg opplever dette som urettferdig, særlig hvis man sammenligner med folk som ikke svarer i det hele tatt. Det har nok hendt at jeg ikke har svart jeg og, men det er stort sett reservert til tilfeller hvor hendvendelsen var ufin (slik som han som lurte på om jeg likte bondage i førstemailen),....

Mitt spørsmål er; hva gjør dere andre jenter og hva synes dere menn at vi skal gjøre hvis vi er i en situasjon som dette? Får dere noen forståelse for at det kanskje ikke er så lett og man ikke er en bitch bare fordi man ikke svarer eller må avvise? Og hvorfor henger folk seg sånn opp i hva en person man aldri har møtt synes?? Jeg sender da mail til gutter jeg også, og av og til får jeg ikke svar. Da har jeg ALDRI fulgt om med mail nr to og vært sarkastisk, pågående, trakasserende, sint eller ufin tilbake.

Det var med stor spenning jeg hadde gledet meg til denne daten. Vi hadde snakket sammen litt her på Sukker, utvekslet telefon-nummer og tatt den vanlige "telefon-sjekken" også. Vi var begge usikre på hvor vi skulle møtes, og om det ble den vanlige turen rundt Sognsvann eller en kafèdate i sentrum. Personlig er jeg ikke fan av sånne kafè-sitdowns for jeg føler at det kan bli litt stivt. Spaserturer er det tryggeste for da har man nok av retrett muligheter hvis ting ikke går helt etter planen :)

Helt ut av intet spurte hun om jeg ville komme på middag, hjem til henne. Noe skeptisk blir jeg til slike invitasjoner, til tross for at jeg er mann. Man vet alle hva det fort kan føre til, men men. Jeg trappet opp på døren hennes, ringte nervøst på og ble møtt med det herligste og ærligste smilet ever. Og en tilsvarende god klem som aldri tok slutt. Det var som om vi hadde kjent hverandre i mange år og nervøsiteten vi begge hadde forsvant ganske fort. Daten var på en ukedag så vi drakk ikke noe alkohol og det gikk i pepsi max av alle ting. Maten jeg fikk servert var av ypperste klasse, en italiensk pastarett med hjemmelaget pastasaus og hjemmelagde hvitløksbaguetter. Det var altså så himmelsk og vi pratet sammen i et par timer mens vi lesket i oss maten og koste oss veldig.

Så var det tid for sofa og litt dessert. Veldig enkelt! Hun hadde kjøpt min favorittsjokolade, Stratos. Storkrevende er jeg ikke så det var helt topp. Vi så på noen realitysåper på TV og lo godt innimellom ungkarskvinner og ungkarsmenn. Men høydepunktet var når vi så Swinger Wives på TLC. For en historisk og episk serie det er!

Vi satt nå der og strøk litt på hverandre og klemte forsiktig. Hun visste også om mine idrettsskader så til min store overraskelse kom hun ut i stuen med fotbad. Med egen massasjefunksjon og jeg fikk en helt utrolig behandlig til mine såre føtter. Hvor mange her inne kan med hånda på hjertet si at man har fått fotmassasje på første date?

Sov sammen gjorde vi, og elsket ømt og lidenskapelig...

Denne daten skjedde for en stund siden, ifjor en gang. Oktober. Og nå var det tid for og fortelle den :)

Idag er vi fantastisk gode venner og hun er en vakker og nydelig kvinne som jeg virkelig håper treffer drømmemannen sin her inne eller i virkeligheten. Hun kommer til å lese dette og jeg vet hun vil smile. Er veldig glad i deg :)

Dette ER et syteinnlegg :P

Jeg har vært her inne i over 1/2 år nå og helt i begynnelsen fikk jeg kontakt med en hærlig fyr :)
En som passet meg veldig godt egentlig, men vi fant alikevel ut at dette aldri kom til å bli noe mer enn vennskap :)
Vi fikk en veldig fin og god kjemi og snakket veldig fint sammen :)
Han hadde sine dater og jeg hadde mine ting, og som den naturligste sak i verden snakket vi med hverandre om dette. Vi spurte hverandre om råd og vi var veldig åpne og ærlige mot hverandre :) Vi kunne snakke om ALT...
For en tid tilbake traff han ei her inne som han fant kjemi og spenning med og jeg fikk etter en tid beskjed om at om dette ble noe seriøst kom han til å slette seg herfra så dette var jeg forberedt på, men da jeg gikk inn på mld i dag så jeg at profilen hans var sletta :(
Selv om vi snakket for litt over en uke siden og han sa at nå var det bare spørsmål om tid før det ble sånn, fra ga dette meg et slag i magen og jeg kjenner det er fryktelig trist :'(
Vi har hverandres e-post og ble enige om at ved store hendelser i livene våre skal vi informere den andre, men jeg ønsker sånn å ha kontakt videre...
Dette er vondt og han kommer til å bli veldig savnet! :'(

Er det ikke rart hvor mye selv et nettvennskap kan bety?
For meg vil han være en gutt jeg vil huske med gode tanker og ømt hjerte i laaaaaaaaaaaang tid fremover og jeg kommer til å savne de gode samtalene her inne :)
Han har fått en stor og god krok i hjertet mitt :)
Jeg ble på en måte litt glad i han for den hærlige personen han er :)

DU og samtalene våre kommer til å bli dypt savnet, kjære venn <3