Sukkerforum

Jeg har vært på min første Sukkerfest! Jeg kom alene og er av den beskjedne typen og tør sjelden å gå bort for å bli kjent med noen fremmede. Det var mange pene jenter/damer å se, men de fleste så mye yngre ut enn meg og da ville det vel virke litt "frekt" å starte en samtale? Men det er jo vanskelig å gjette alderen mange ganger. Jeg hadde håpet at ei dame hadde tatt initiativ til å prate litt med meg, det må da være likestilling på det området også? Jeg satte meg et par ganger ved ledige bord og håpet det skulle komme noen, men det gjorde det ikke. Jeg ser vel ikke noe interessant ut da. Så jeg ble etterhvert gående rundt og se på alle som hadde funnet seg en partner og det var mange. Noen så ut til å ha falt helt for hverandre allerede.

Men høydepunktet for meg ble Bærum storband. De var fantastiske å høre på da de spilte i Gamle Logen, så jeg var mest der.

Men hvor ble det av den rolige og dempede musikken som DJ-ene skulle spille? Det lydnivået jeg hørte i Ridehuset forbinder ikke jeg med lavt lydnivå. Og i losjen hvor det skulle være litt mer dempet musikk, syntes jeg denne ble skrudd opp til et lydnivå som var høyere enn når storbandet spilte!

Da var det forsåvidt greit å ikke ha noen å prate med, for hvis man må - ikke akkurat rope - men snakke høyt til hverandre hele tiden - eller å gå helt utenfor, så er ikke det noe jeg synes om.

Men litt spennende var det da matchkortene ble utdelt! Jeg så mange som fikk hele kortet fullt av bilder. Jeg fikk 4 matcher. Men det var umulig å finne noen av dem i vrimmelen av folk!

Men det var da litt morsomt å bare være tilskuer og se på andre - så i grunnen hadde jeg det ikke så værst likevel!

God morgen,

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg gjør galt, siden jeg aldri får noen tilbakemelding på meldingene jeg skriver, så da håpet jeg at ekspertene her inne, dvs alle damene, kunne komme med en tilbakemelding på profilen og meldingene som er sendt ut.

Eneste du ikke trenger å nevne er "Bilde på profilen". Det vet jeg, men det er ikke viktig siden alle bildene mine ligger i Albumet, og kun de jeg skriver til får se de.

Ser jeg har blokkert over 40 stykker til nå (ca 17 mnd) hvilket betyr at jeg har sendt ut ca 40 av disse type meldinger.
Kun en har svart nei takk.

------

Hei,

.... heter jeg, og jeg kom over profilen din nå i morges.

Du har desverre ikke skrevet veldig mye i profilen din, som jeg kan bruke til å si noe om, men du hadde et svært sjarmerende smil, så jeg sender en liten "Hei" likevel.

Så jeg håper du har mulighet til å ta en liten titt på min profil, og se om det er noen verdier vi har til felles.

Uansett, så må du ha en fortsatt god dag

-------

Hei der,

Et av mine destinasjoner for året er Grønland, Grønland Torg... (Refererte til noe direkte i profilen hennes)

Men til litt mer alvorlig, så var Amsterdam, Madrid, Munchen og Paris destinasjoner for min del, men endte opp på Santorini. Guess that's what you get when you plan to much.
Og i og med at 2014 snart er over, hvor havnet du egentlig?

Men uansett, jeg leste profilen din og så igjennom treet, og føler vi har en del felles, og derfor måtte jeg bare sette meg ned å skrive noen hyggelige ord til deg, og håpe på at du er en av de som sender noe tilbake. (Selv om det er et nei takk)

Du får ha en super aften, og så kanskje høres vi.

Jeg har et lite spørsmål til damene her, og jeg antar at det vil bli svært sprikende svar.

I en del kvinners profiler står det at de ønsker seg en skikkelig Mann, eller Mann med stor M, eller et ekte Mannfolk... Og, jeg har noen ganger spurt de jeg har skrevet med om hva de legger i det, og hvilke egenskaper som skal til for å oppfylle det kriteriet.

Det viser seg at svarene varierer veldig, og jeg sliter litt med å helt se at en del av svarene egentlig beskriver spesifikt mannlige egenskaper, selv om det gjerne er egenskaper både menn og kvinner helst bør ha. Dette forteller meg litt om hvor vanskelig kommunikasjon egentlig kan være. Vi snakker og skriver samme språk, har samme etniske opphav, men legger altså vidt forskjellige meninger i enkelte begreper...

Nå var det nok uvanlig det svaret jeg engang fikk om at en mann skulle ha full kontroll og at hennes oppgave var å sitte på kne naken foran inngangsdøren med blikket rettet mot gulvet og armene utstrakt så hun kunne rekke frem pisken til mester uten å se opp... Jeg antar at den definisjonen på Mann med stor M, selv om den altså finnes, ikke er den vanligste tolkningen av begrepet...

En stadig gjenganger er at en Mann med stor M er en ærlig mann. Greit nok det, man bør absolutt være ærlig, men er det noen spesifikt mandig egenskap? Hva da med kvinner? Er kvinner altså ikke ærlige? Eller betyr det at ærlige kvinner er mandige og maskuline? Jeg vet jeg spikker litt fliser nå, men poenget mitt er altså at ærlighet er en bra egenskap for både menn og kvinner, og derfor får jeg det ikke til å rime at det skal være definisjonen på mandighet.

Styrke og mot er andre stikkord. Nå har jeg vært på en del ganske tøffe ekspedisjoner og kjenner en rekke kvinner som er minst like sterke og modige som oss gutta, de ror i timevis uten å klynke eller klage, de holder hodet kaldt i selv den verste stormen og tar i minst like hardt som gutta når det gjelder. De er sterke og modige, men når vi kommer i havn og skal på byen og leppestiften kommer frem ser de da like feminine og flotte ut som alle andre kvinner. Så, om sterk og modig er definisjonen på mandighet, hva er da de jentene? Gutter med pupper? Neppe... Jeg kjenner også menn som høres ut som de er i ferd med å dø bare de får ei flis i fingeren. Jente med utovertiss? Nei... Slike egenskaper er spredt ut over befolkningen, både kvinner og menn, og særdeles ujevnt fordelt blant begge kjønn.

Hei!

Jeg var ute å tok noen øl med en kamerat i går. Han er like gammel som meg og han har akkurat begynt studiene sine. Han er førstesemesterstudent og han ville møte faddergruppen sin på et studentsted i byen da det var quiz der.

Ganske raskt så jeg en nydelig jente i begynnelsen av tyveårene (egentlig litt for ung for meg) i faddergruppen hans som jeg ikke klarte å la være å stirre på i ny og ne. Hun ga meg mange signaler, og etterhvert ble det nesten så åpenlyst at jeg vet at hvis jeg hadde bare giddet å vente på en anledning til å snakke med hun, så hadde det blitt sengekos. Hun var virkelig nydelig og jeg ble temmelig tent.

Det som plager meg, er at jeg føler en mental sperre som hindret meg i å ta steget. Tror det skjedde noe etter jeg skilte meg. Akkurat som jeg gikk på en stor emosjonell smell og ikke klarer å komme meg videre. Det var jeg som ville skille meg, men skilsmissen gjorde noe med meg som gjør at jeg syntes det er vanskelig å gå videre (har ingen følelser for eksen og er over det føler jeg). Kanskje det har noe med usikkerhet å gjøre. Jeg får alltid høre av kamerater at jeg har et bra utseende og at jeg burde fått meg ny dame for lengst.

Den samme usikkerheten tror jeg holder veldig mange tilbake i en generell setting når det kommer til det å finne en ny partner. En kan jo bare så på hvor mange poster om forskjellige teamer hvor mange uttrykker fustrasjon det kommer her på forumet.

Det jeg vil er at folk gjerne kan snakke om sine følelser angående dette teamet. Tror mange trenger hjelp til å komme over sine mentale sperrer (som gjerne har kommet etter brudd som har påvirket en emosjonelt) for å komme seg videre i livet. De som mener de har funnet oppskriften på veien ut av slike tilstander oppfordres til å komme med side erfaringer, så kanskje det kan være til hjelp for mange. Legger nok hodet litt på stabben her, men pytt pytt.