Sukkerforum

Det er mange «klagetråder» over lite respons her inne. Det klages over alle de uteblitte svarene. Og vi fremstår som litt forsmådde og fornærmede individer. Det får meg til å tenke på hva vi leter etter?

Antall
Er det beundringen fra flere som er det viktige her? Eller er det å finne den ene som vil beundre deg? Hvorfor er det så viktig med mange svar? Er det ikke bare ett svar som er viktig? Selv føler jeg at jeg har relativt ok respons. Men jeg har hatt like lite suksess som dere som savner respons.

Interesse
Leter vi bare etter de vi selv er interessert i, eller vil vi også at den vi finner er litt interessert i oss også? Hvorfor så sure for et uteblitt svar, når det uteblitte svaret er fra en person som vil ignorere deg?

Selvfølelse
Om du er her for å finne selvfølelse, så er du nok på ganske feil sted, om du ikke da er blant de 10 % som får meldinger fra 90 % av oss andre. Da vil heller mestring av en ny hobby hjelpe mer.

Hva med responsen utenfor stuevinduet?
Husk at nettdating ikke bør være den eneste aktiviteten, tvert om, nettdating er bare en fiskekrok i havet. Gå ut blant folk, vær aktiv, delta på arrangement og tør, når du ser noen du liker på butikken. Jeg har også dratt på fiske for å komme hjem uten napp, men har aldri klagd på alle fiskene som ikke biter på kroken. Og det var ikke en metafor, men rett og slett en fortelling om min fiskelykke.

Min lille oppfordring. Ikke la alle uteblitte svar og avvisninger dra deg ned, det er ikke de personene du jakter på likevel. Det er vel det ene svaret alle sammen savner. Jeg for min del vurderer fiskeutstyret, og hvilken krok jeg brukte, om jeg ikke får fisk. Bør jeg fiske et annet sted? Bør jeg bytte agn? Bør jeg prøve garn, not, fluefiske, krabbeteine? Når fisken uteblir hjelper det lite å kjefte på alle andre fisker i verden. Og nå var det en metafor. Godt fiske.
Og til alle dere andre som ikke tør, tør å ta i bruk forumet, bli kjent med folk, vis deg frem. Det kan være at noen tiltrekkes dine meninger, fremfor din profil.

Hvordan ser dere på det å først kanskje ha prøvd dere på noen, og kanskje hatt en liten flørt gående, eller til og med ha vært på en date eller fem med dem, og så bli dumpet fordi vedkommende ønsker å satse på en annen. Ville dere vært villige til å gi vedkommende en sjanse likevel og prøve på nytt, hvis personen for eksempel tok kontakt et par år (eller fem) senere, etter at det hadde blitt slutt med den hun/han valgte å satse på i stedet for deg? Og tenkt at det tross alt er bedre kanskje å vinne personens hjerte til slutt, og kanskje bli sammen for resten av livet, enn å være den som riktignok vant det først men så mistet det igjen? Prøvd å se positivt på det altså? Eller ville dere ha vært litt stolte og tenkt at dere ikke ønsker å være andrevalget her, eller kanskje enda lenger nede på "lista" enn det hvis du ikke vet hvor mange andre han/hun har vært involvert med siden sist dere møttes, og ikke likt å skulle være noen "plan B"?

Og ville det endre seg hvis vedkommende også hadde fått barn med den personen han/hun valgte å satse på foran deg den gangen? Og kanskje ikke en gang er så ivrig etter flere, men synes du virker som et potensielt bra valg som bonusforelder?

Det å bli vurdert som en god bonuspappa (eller –mamma) må jo være en skikkelig kompliment, de fleste foreldre vil jo ikke la hvem som helst bli det. Men kanskje tanken om at du er grei nok til å bli det, men ikke pen/kjekk nok til å være den vedkommende valgte å få barn med, likevel sniker seg inn? Eller vil du bare tenke at en unge eller to bare er et pluss, for de er jo nettopp barna til han/hun som du tross alt liker og sikkert er herlige uansett slik små barn pleier å være?

Spør fordi jeg har ganske konfliktfylte tanker rundt dette selv, og jeg vet at jeg noen ganger er litt for stolt og lett krenkbar for mitt eget beste, og derfor er nysgjerrig på hva andre synes.