Hvordan ser dere på det å først kanskje ha prøvd dere på noen, og kanskje hatt en liten flørt gående, eller til og med ha vært på en date eller fem med dem, og så bli dumpet fordi vedkommende ønsker å satse på en annen. Ville dere vært villige til å gi vedkommende en sjanse likevel og prøve på nytt, hvis personen for eksempel tok kontakt et par år (eller fem) senere, etter at det hadde blitt slutt med den hun/han valgte å satse på i stedet for deg? Og tenkt at det tross alt er bedre kanskje å vinne personens hjerte til slutt, og kanskje bli sammen for resten av livet, enn å være den som riktignok vant det først men så mistet det igjen? Prøvd å se positivt på det altså? Eller ville dere ha vært litt stolte og tenkt at dere ikke ønsker å være andrevalget her, eller kanskje enda lenger nede på "lista" enn det hvis du ikke vet hvor mange andre han/hun har vært involvert med siden sist dere møttes, og ikke likt å skulle være noen "plan B"?
Og ville det endre seg hvis vedkommende også hadde fått barn med den personen han/hun valgte å satse på foran deg den gangen? Og kanskje ikke en gang er så ivrig etter flere, men synes du virker som et potensielt bra valg som bonusforelder?
Det å bli vurdert som en god bonuspappa (eller –mamma) må jo være en skikkelig kompliment, de fleste foreldre vil jo ikke la hvem som helst bli det. Men kanskje tanken om at du er grei nok til å bli det, men ikke pen/kjekk nok til å være den vedkommende valgte å få barn med, likevel sniker seg inn? Eller vil du bare tenke at en unge eller to bare er et pluss, for de er jo nettopp barna til han/hun som du tross alt liker og sikkert er herlige uansett slik små barn pleier å være?
Spør fordi jeg har ganske konfliktfylte tanker rundt dette selv, og jeg vet at jeg noen ganger er litt for stolt og lett krenkbar for mitt eget beste, og derfor er nysgjerrig på hva andre synes.