Sukkerforum

Livet går frem og tilbake. Men hverdagen er ofte veldig vakker. Jeg prøver på ingen måte å late som om alt bare er en dans, men jeg kan heller ikke late som det motsatte! Vi kan til en viss grad... (I høy grad vil jeg si.) ...velge hva vi vil fokusere på. De vanlige ordene som brukes er optimisme og pessimisme, men jeg synes ikke disse strekker helt til. Må innrømme at jeg har igrunnen lett for å mislike godt brukte ord. (Ord som enten er utvannet, eller fordreid fordi de oftest er ironiske, eller at de på andre måter har skiftet betydning med tiden.)
Hva tenker du når du hører ordet velsignelse? Hvis jeg hører dette ordet fra et sted hvor-som-helst har jeg en tendens til å kikke forsiktig over skulderen men gå tilsynelatende uinteressert videre. Dette er en mulig innrømmelse, fordi hvis det stemmer kan ligge noe hovmodig i det fra min side. Og det ønsker jeg jo ikke. Heldigvis har vi som mennesker en form for vett i tillegg til følelsene og sansene. Dermed kan de fleste av oss i en viss forstand beskue oss selv utenfra. Dette skrivet handler om å se lyset rundt oss.
Jeg satt i natt med musikkprogrammet 'Garageband' på min Mac. Det er enkelt å bruke. Man stiller inn systemet på feks 'toneart C# dur i Vintage B3 Progressive Organ', og ved hjelp av iPaden kan man spille de vakreste improviserte sanger uten egentlig å kunne noen ting. Jeg ble så rørt at jeg glemte tid og sted imens jeg spilte ;) 4-stemt sang av to spor. Så var jeg ferdig. Gledesrus. Og jeg måtte kalle sangen én ting - nemlig 'Velsignelse'.
(Denne tråden er kanskje ikke sånt som interesserer alle på forum, men jeg har allikevel selv glede av å skrive det ;-) og håper selvsagt at andre har noen tanker de vil dele :-)