Hvordan få bedre selvtillit?

Hei. Hvordan få bedre selvtillit?
Helt siden jeg gikk i barnehagen til var ferdig på videregående,
så har jeg blitt mobbet, av forskjellige personer.
Jeg veit ikke helt hvorfor jeg ble det, men to av grunnene var for at jeg er oppvokst på gård,
å at jeg har dysleksi, i tillegg at jeg på ungdomskolen ble veldig fort sinna vis noen plaget meg.

Etter jeg var ferdig med videregående så begynte ting å bli litt bedre.
Men like før jeg var ferdig med lærling tida, som møbelsnekker havnet jeg i en arbeidsulykke.
Som gjorde at jeg ødela lillefingeren min og ringfinger på høyre hånd, jeg selv syns jeg var heldig.
For der kunne jeg fort ha mistet livet, etter ulykka slet jeg med tanken på det som kunne ha skjedd.
Ting går bedre nå jeg har fast jobb, i tillegg har jeg flytta på meg.
Men ettersom ting går bedre nå, så sliter jeg fortsatt med selvtilliten.
Så hva jeg kan gjøre?
Jeg er ikke ute etter noe sympati.
Men vis dette på noe som helst måte kan hjelpe noen,
så hadde jo det vært flott.

Du er en flott ung mann som har opplevd mye i livet slik jeg leser deg. Du trenger å få troen på deg selv og det kreves jobbing for å få dette på plass. En god coach/terapeut vil være til god hjelp. I tillegg så kan det være godt å finne noen "meninger med livet", det kan være å se fotball med favoritt laget eller "hva som helst" som interesserer deg og helst innbefatter møte med andre folk. Feks så er det mange som har fått opp selvbilde og selvtillit ved å bli med på eks jujitsu. Du trenger feelgoodfølelsene, du trenger mestringsfølelsene, dette bygger selvtillit og selvbilde. Ikke minst så er det viktig å omgås folk som er alrighte og "gjør deg godt"!
Ta gjerne kontakt med meg om du ønsker tips og råd, jeg har lært utrolig mye om meg selv de siste årene og har tatt noen grep som har gitt meg nettopp den gode selvtilliten/selvbilde/gode følelsen jeg snakker om :-)

@Mellom
Hyggelig at du deler din historie :) Selvtillit er et interessant tema.

Jeg trur at det å finne sin egen nisje hvor en kan føle mestrings følelse. Jeg ser for meg at du som er møbel snekker lett kan finne ditt område hvor du kan lage vakre ting å mestre.

Finn gjerne også noen du kan bety noe for. Halo det er garantert noen petsonister som trenger en dyktig hjelp. Er fantastisk å føle seg viktig for noen :)

Mellon

Det er fint at du er åpen om deg og ditt liv. Og det er da selvsagt heller ikke et liv å skamme seg over, så hvorfor skulle du ikke være åpen! De fleste vet jo at troll sprekker i dagslys!

Men vær klar over at forumet her kan være et brutalt sted. Her fleipes det med ting på en måte som ikke alltid skal fleipes med, her slenger enkelte ut kommentarer som hører ingen steds hjemme og man kan bli såret. Vil bare at du skal være klar over det - selv om du sikkert er det allerede.

Pff.. selvtillit er oppskrytt. Damene påstår jo at de liker deg uansett.. :P

Takk for positive tilbakemeldinger.
Jeg veit at det her er ikke riktige plassen, til å ta opp disse tingene.
Men siden jeg like godt, kommer antageligvis til å avslutte, medlemskapet mitt her. Så var det like godt å stå fram her.
I tillegg er det jo mange, som kan bli frustrerte å være her.
Akkurat som livet, så går jo nettdating også opp og ned.
Nå det gjelder meg selv som person, så har jeg aldri stått for noen
kjeveknusere, jeg har aldri vært voldelig.
Å jeg har aldri hatt noe temperament, jeg har kun brukt stemma mi,
for å si i fra, ellers så var det mange ganger jeg ikke gjorde som helst.
Jeg kan også ta med at idrett og spesielt fotball har vært til stor hjelp for meg da.

Du har fast jobb og gjør alt riktig i livet, hvordan kan du ikke være glad i deg selv ?.
Jeg forstår godt at dersom en er mann og ikke har de tingene, så burde en med respekt få lov til å ta liv av seg og bli annerkjent av omgivelsene.

Men når en har jobb, trygghet osv...da burde en ha god selvtilitt og være glad i seg selv.

Burde være glad i seg selv fordi man har jobb og trygghet?
Dette er da ytre rammeforutsetninger.

Slik jeg ser det, har det lite å gjøre med vårt indre liv å gjøre. I alle fall ofte. Jeg tror det tvert imot er mange som sliter med at de ikke føler seg glade eller "som de bør" nettopp fordi man bor i Norge med alle fasiliteter livet byr på.

Nei, disse følelsene våre er noe mye dypere. For noen sitter det dypere og fastere enn hos andre, og det må man kanskje bare respektere.

Z - Du er kvinne, du vil aldri forstå hvorfor en man burde like seg selv eller ikke.
Du vil selvsagt ha en mening, siden du er et slags forumpoliti.

Jeg kan heller ikke se hvordan det kan skade at trådstarter våkner opp imorgen og tenker, jeg har fastjobb og burde være glad i meg selv.

Hercule
Hvorfor kan ikke jeg få uttale meg fritt som deg uten å få en forumtittel?
Og dette med at jeg som kvinne aldri ville forstå - så lite....raust...

Jeg er enig med @z.

@hercule
Dude..Seriøst..!? er du virkelig så hoven og grunn at du tror at det er jobb og status som er tingen i livet? Jeg beklager om dette er et personlighetsangrep, men dine utalelser er litt for dumdristige til at jeg skal ignorere dem ok ikke kommentere.

Jeg tar meg ikke tid til å lese alt over her, men det fremstår for meg som at du trenger å få gjort noe med selvfølelsen din. Det tar tid - avhengig også av hvor mye du VIL ha forandring, og evnen til å gjennomføre det. Søk på "selvfølelse" på Internett, og oposøk eks dyktig gestalt-/kognitiv terapeut. Får du ikke ønsket resultat - gå videre til neste. Viktigst: Gi ikke opp, men stå på til du finner løsningen og terapeuten som passer akkurat DEG. Det tar tid å forandre den man "alltid har vært", men faktisk helt mulig om man virkelig vil det.

@Spitfire - Ah Corleone, om jeg kunne vært det istedenfor norsk...ha vakker olivenbrun hud, tett hår og en blanding av uslåelig machoisme og brøderlige sydhavsmåltider med vin og sardiner i sommertider som varer uendelig, med fuglehunder som løper fritt og vimser i gresset og lukten av hjemmelagede kjøttboller som koker i en blanding av hakkede tomater og sukker.
Yes hell yeah om jeg kunne vært der, men jeg er ikke ..så det nytter ikke å være en wannabe.

Men jeg er uenig med alt som er skrevet her, jeg vet hvordan det føles å være på bunnen..omtrent bli slått ihjel, vært alvorlig syk, ikke ha tak over hodet og bokstaveligtalt ingenting å spise.
Og det som bygget meg opp og som ga meg stolthet, var det å kunne våkne opp å ha fast jobb.
Ja jeg vet man elsker diagnoser og alle er psykologer, men gi heller en mann ryggrad enn å synes synd på hans tilværelse.

Hvem synes synd på ham her da, Hercule?

@Hercule:
Å måle "alle" opp imot hvordan man selv er, hvilke erfaringer man selv har gjort, osv.. og så gi absolutte råd med seg selv som eksempel, ja da er man vel omtrent som 90% av befolkningen. Og det er vel ikke du?
he he...

Poenget mitt "Hercule" er at du vet hvordan det er være på din egen bunn - ikke TS sin bunn. Vi mennesker (de fleste) er for lite interesserte i andre mennesker - virkelig interessert. Det er ikke uten grunn at det heter seg at "den beste gaven man kan gi et menneske, er full oppmerksomhet". Langt fra alle evner det desverre.

Spitfire - Men det handler ikke om meg, jeg bare ga en rask begrunnelse fordi noen spurte hvorfor jeg svarte slik.
Jeg prøvde å gi et konstruktivt råd han kunne bruke med engang for å så søke videre hjelp.
Det du gjør mot meg Spitfire litt lenger oppe i tråden er at du bruker typisk amogging, eller alphamaling som du har lært av å lese the game osv.
Det er helt ok, du får gjøre som du vil..men det er veldig 2010.

Jeg skrev på dette forumet i 2009 at jeg ikke trodde det var lenge før en norsk mann ville klikke og skyte kvinner/utlendinger, en sint wow spillende enslig veldig intelligent ressursterk mann, da ble jeg kalt en tulling som ikke har noen innsikt i noe som helst og som hvertfall ikke forstår andres psyke, så du er ikke den første som skriver det til meg her.

Men jeg mener alikevel det er en mye mer konstruktiv ting å si til en mann at han har grunn til å være stolt og gå med rett rygg, ja jeg vet den norske mannen skal være feig og ydmyk og trygdekontoret på NRK lager programmer de viser hvor feig norske menn og tv2 har en reporter med innvandrerbakgrunn som sparker norske menn i rompen og flirer av at de ikke har selvtilitt til å ta igjen. I get it.
Men jeg mener fremdeles at det beste du kunne skrive som svar i hans tråd er å hjelpe med de tingene han har, han vet han har dette..dette er noe håndfast...jobb, trygghet...det har han.
Å skrive en masse svada for å fremstå som den store barmhjertige allviteren kan jeg ikke se hvordan kan hjelpe.

Og drit i meg, svar han.