Sukkerforum

Vi står foran en av de største forandringene Norge har hatt på mange år.
Hva mener du om kommunesammenslåingen?

Jeg er negativ inntil endel avklaringer kommer.

-I Danmark gjennomførte de det vi prøver på nå. Erfaringer derfra viser at det var en tabbe.
-Små kommuner har de mest fornøyde innbyggerne, og jeg mener en kommune er til for å gi folk en best mulig service.
-Sammenslåing har vært mulig siden 1996(om jeg husker riktig)
-Vi har ikke gjennomført gode konsekvensanalyser hva en sammenslåing vil gjøre.
-På generel basis har små kommuner de "beste" ansatte innenfor fleste yrker.

Regjeringen kommer med følgende:
-Små kommuner har problemer med barnevernet fordi de gjerne er inhabil. Vel det er tull! De små kommunene som har den problemstillingen har allerede inngått interkommunale avtaler.
- Direkte fra NHO "små kommuner tjener vi ikke nok penger på. Vel, igjen mener jeg det er kommunen som skal gi folket service ikke omvendt.

Regjeringen har prøvd masse for å få til dette, problemet er at de begynte i feil ende.
-De satte seg først et tall på antall kommuner også begynte å se på hvordan få dette til.
-Kommunene har blitt instruert til å holde brukerundersøkelser fremfor folkeavstemning (Hmm... Lurer på hvorfor)
-De tvinger små kommuner til å slå seg sammen, ellers blir de straffet økonomisk.

Er flere merkelige ting regjeringen har kommet med.

Nå mener jeg at det kan være fordelaktig at noen kommuner slår seg sammen, men da må det være frivillig.
Husk avstandene her i landet.

Kort innledning. Hva mener DU?

- å flørte med en lege man bare har besøkt en gang og regner med å aldri å se igjen?

Man vet jo at man ikke skal flørte med sin lege. De skal ha et profesjonelt lege-pasient-forhold. Men hva med en lege du regner med å bare se en gang? Er det fortsatt uetisk?

Jeg var hos en slik i dag, og selv om han kanskje neppe kan beskrives som klassisk kjekk, så hadde han et smil til å dø for, og sans for humor. Og det er sånn ca. det jeg krever av en mann. Innen det hadde gått 5 minutter hadde jeg funnet ut at vi var født i samme år, at han var vokst opp på Bjerke, og begynte å studere medisin i 1983, og hadde diskret sjekket ut hånden hans (ingen giftering)! :-).

Jeg trodde han bare skulle sjekke hodet mitt, og ble lett satt ut av å skulle ta av meg på bena (og tenkte i løpet av brøkdelen av et sekund - SHIT! - jeg har ikke barbert bena på tre uker - men gudskjelov - pene og velstelte og lakkerte føtter), hvilket jeg var glad for da han begynte å ta, og klemme og banke og skrape på meg og løfte på bena mine.

Det er klart at når du kjenner at hjertet går akkurat litt fortere enn normalt når han holder hånden rundt ansiktet ditt, og det neste du skal gjøre er å strekke ut tungen og la den gå fra side til side som en slange (han lovet at det ikke var noe smil-til-det-skjulte-kamera ute og gikk) så føler du deg en tanke utilpass.

Han lurte på om det var noen ny mann i mitt liv etter skilsmissen (og som den ustrategiske kronidioten jeg er, klarte jeg selvsagt å svare 'nei heldigvis ikke' ) - og sperret effektivt for alle tanker han eventuelt måtte ha i den retning. Ikke at jeg tror det var noe annet enn rutinespørsmål fra hans side, men jeg kunne virkelig vært smartere.

Så spørsmålet er: Ville det være uetisk å kontakte ham og gi ham telefonnummeret mitt? Jeg har jo ikke peiling på om han er interessert, men siden han uoppfordret opplyste alderen sin m.m. så er det jo mulig. Og han var virkelig veldig søt:-)

Ha dere noen synspunkter eller erfaringer på området?