Sukkerforum

Nyttårsballet på Holmenkollen restaurant ble ikke som forventet for mange. Heller ikke oss i Sukker. Det var dessverre en kraftig underbemanning fra restaurantens side som resulterte i svært mye køståing. Vi fikk mange klager fra misfornøyde gjester på grunn av dette og har jobbet iherdig for å få en rimelig kompensajon fra Holmenkollen restaurant. De hevder fortsatt (utrolig nok) at de hadde tilstrekkelig bemanning, så etter en måned med diskusjoner og advokater var vi hårfint unna å ende i rettsalen. Dette er såpass dyrt for begge parter at vi ble presset til å enes om en løsning angående erstatning. Vi i Sukker er på ingen måte fornøyd med kompensajonen, og det er visstnok ikke restauranten heller..

Beløpet per gjest er dessverre ikke så stort at det utgjør det utgjør veldig mye. Når vi også må betale tilbake beløpet til hver enkelt gjest manuellt så vil det være så dyrt for oss at vinningen går omtrent opp i spinningen. Vi har derfor funnet en løsning vi mener er god:
Beløpet det dreier seg om er 49.000 kr. Hvis vi gir dette til regnskogfondet så vil denne summen kunne beskytte et areal i 2008 på 200 km2, eller tilsvarende ca halvparten av nordmarkas areal (visstnok ca 430 km2 totalt). Med andre tall så vil dette si at hver enkelt gjest bidrar til å verne hele 500 mål regnskog i et år! Området som hver gjest på nyttårsaften verner er like stort som Frognerparken, Sofienbergparken, Rådhusplassen, Birkelunden, Ullevål stadion, Spikersuppa og Oslo Spektrum tilsammen!! Der var nyttårsforsettet altså fikst :)

Det er utrolig mye syting og klaging fra gutta ang. sukker og andre datingsider. Tror dere virkelig ikke at jenter opplever dette også, at du tar kontakt med folk som ikke svarer. Jeg er også at den som har fått brev fra gutter som i 1 brev lurer på hvordan jeg stiller meg til analsex i et stabilt og trygt forhold. Ja for ikke å snakke om alle de som funderer på hvilke BH størrelse jeg bruker, og det gjerne før de omtrent har fått presantert seg. De gutta jeg kommer i kontakt med, må jeg gjerne true ut informasjonen av, det er som regel alltid jeg som må spørre om ting. Når jeg får spørsmål tilbake er det gjerne "og du?" etter ett svar på noe jeg har skrevet. Det går da veldig lett i stå for meg, for det er begrenset hvor mye spørsmål jeg greier å stille til disse gutta, men jeg forteller ting på eget initiativ, det gjør gutta veldig sjeldent. Jeg er flink til å rose de gutta som greier å skrive mer enn 3 setninger i et brev.

Nå er jeg ingen blomst av en kvinne og gutta står ikke i kø, men jeg gidder ikke å klage over det. Jeg blir stadig kjent med nye gutter og er av den som har satt hjerte på gutter jeg ikke svarer. Det er ikke fordi jeg setter hjerte i hytt og pine, men når jeg får god kontakt med 1 her inne synest jeg det er vanskelig å begynne på nytt med en annen. Jeg kommer til å skrive til denne gutten å si hvordan ståa er, for slik hadde ikke jeg heller likt. Jeg har satt sikkert 20 hjerter, men har fått respons fra 3 som har satt hjerte tilbake.

Jeg burde absolutt ha vært flinkere til å skrive til gutta her inne, men det er så mye krav i de profilene jeg leser. Jeg er også ute etter en trygg og god familiefar og ikke en som samler fjelltopper i Himalaia eller prøver å nå jorda rundt for han er 40. Det er lite hverdagsmennesker her inne, det er mye "elsker å reise så sant jeg kan". Jeg for min del bryr meg ikke så mye om "krydderet" i livet, jeg er mer opptatt av hvordan folk ser på en vanlig hverdag, for det er tross alt den vi har mest av. Det hjelper lite for et samliv om det kun er reising og ferie man har til felles/sammen, det er trossalt 47 andre uker i året som er mer intressant.



Snart er det duket for nok en weekend tur med sukker.no og alle oss.

Tenkte jeg skulle skrive litt om den forrige flotte turen til Skeikampen.

Første tanke var: Tør jeg dette.
Tja, turen var "bilig" Inkl. alle måltider, transport og opphold.
Jeg tar det som en avkobling, jeg drar!!

Jeg møtte opp på Gardermoen der bussene skulle hente oss som ventet der. Var spent på alle som var i bussen, var litt nervøs kan man si. Nettopp meldt meg inn i sukker.no. Det gikk fort over da jeg kom inn i bussen og så alle de smilende menneskene.
De var jo single som meg. Vi var alle i samme båt... Buss. Ble kjennt med noen allerede på bussen. Det ble servert muserende vin og boller på turen oppover.

PÅ Skeikampen ventet god mat. I løpet av helgen hadde vi "rebusløp" Danse kurs. Bra musikk på kvelden. Tryllekunstner med fabelaktige triks. Utrolig underholdende. En flott tur til den høyeste toppen nær hotellet, hvor vi sang og nøt den flotte utsikten.

Det som er en fordel med en Weekend tur er at man får god tid til å bli godt kjennt med andre personer. Man kommer lenger enn den første skravlingen. Vi hadde god tid under frokosten, satt i mange timer å hadde hyggelig samtaler.
Vi kunne be andre int. personer på en liten tur. Vi danset på kurs. Der var det rokeringer slik at alle danset med alle,
også de som var gode til å danse var med. Jeg danser som en "stokk" så kurset hjalp meg litt.

Hele weekend oppleget er bra. Det er aktiviteter, god tid til å bli kjennt og enda bedre kjennt. Alle er single og veldig inkluderende. Og sist men ikke minst, man behøver ikke være med på alle aktiviteter. Men det anbefales.

Sukerfestene er også veldig bra, men det blir mer som en fest.

Weekend tur anbefales !!
Sees vi ??



Deltidspappa

Siste svar Mon 4 Feb 2008 20:11 (75 svar)
Skjult ID med pseudonym DaddyCool

Jeg er en gutt (mann?) på 34 år og har en nydelig liten datter som jeg passer godt på annenhver uke. Uten å være kjepphøy, vil jeg absolutt si at jeg har et bra utseende og er ellers det man kan betegne som "godt fangst", men det er egentlig "øyet som ser", som det heter, så nok om det (poenget her: jeg ser ikke ut som fugleskremsel, akkurat).

Etter noen forsøk på kontakt med noen jenter som jeg syntes var verdt prøve på, har jeg ikke fått hørt et pip tilbake, fra noen av dem. Ok, livet går videre og jeg klarer meg nok utmerket på tross av det, men jeg kunne ikke annet enn å tenke følgende: hvor mye, om noe, hadde det å si at jeg har barn? Greit nok, alle hadde oppgitt at de syntes det var greit å treffe noen med barn, men mener man det virkelig selv om man krysser av for det? Jeg spør fordi jeg selv har spurt meg det samme noen ganger (paradoksalt nok). Etter litt selvransakelse kom jeg selv frem til at damer med barn i utgangspunktet ikke er et problem, men at jeg i såfall forutsetter at vi begge kommer godt overens med hverandres barn for at det skal være noe grunnlag for å gå videre.

Til forskjell for "in real life" har man jo de fleste tørre fakta på bordet "going in", så det er mye lettere å disse her inne. Jeg har selv opplevd å møte en dame på byen for et par måneder siden som jeg syntes virket veldig lovende og hun hadde helt åpenbart minst den samme oppfatningen, men trakk seg unna neste dag da jeg nevnte at jeg hadde barn.

Uten å beskylde noen for hykleri lurer jeg bare på hvordan dere damer (ca.25-35 år og uten egne barn) egentlig ser på menn med barn som potensielle partnere? Tenk dere at utseende stemmer, personligheten likedan og de fleste andre smådetaljer, men han har barn som han må passe på.

Hvis det er tilfelle at man blir ignorert av noen damer som ikke vil ha menn med barn, har jo det også sine fordeler. Det er nemlig en type damer jeg ikke er ute etter...

hei... det er sent om natta... jeg har ikke fatt å sove enda... full av live i magen... han vil danse og jeg vil bare sove!! som er bare...
jeg er trøtt og fremdeles irritert- jeg har fått snakke med arbeidsgiver i dag, han gikk en skjemma om fødselsperisjon/tidskonto...må fylle det før fredag og jeg skal føde i april. (LItt for tidlige synes jeg). men hva kan jeg si... har fant på net av nav har nytt loven fra januar 2007 og arbeidsgiver vet ingen ting om dette...


det er del av skjema som si :

ønsker
å avvikle hele fødselspermisjon som heltidpermisjon og vil således være tilbake i full arbeide f. o. m_____________
eller ønsker å benytte tidskonto, og vil således være tilbake i delvis arbeide f.o.m.___________________ og full arbeid f. o. m_________________


jeg er med den dilema her og nå....
jeg vet ikke hva skal kjedde i et år til.... jeg vet ikke hvis skal få plass til barnehage.. eller når er en ledig plass til barnehage?? barn er ikke født enda og jeg må gi en svar til arbeidsgiver....
hvordan kan jeg gi en dato til han??? jeg er alene mor og har ikke en mann eller mor som an passe til barn...


mmm.... jeg hadde tenke om å være tilbake i delvis arbeide etter 6 måneder..(50% ) men hvis jeg har ikke barnahage må betale en dagmama ....mmm... hva er lurt å gjøre??
kan ikke søve og barn forsette å danse i magen min..

håper noen av dem med litt erfaring kan hjelpe meg så jeg kan tenke om dette i morgen om dagen...
på forhand tussen takk...





Om man setter to ytterkanter av personligheter av "menn" eller gutter om man vil..

1)
Den ene ytterkanten (som forøvrig minner litt om forlatte venner i hingstys tidligere omgangskrets..)

Personer som prater og prater om hva man selv har, eier, har klart tidligere,
og har ingen problemer med å rakke ned på exer, exer til motparten og eventuelle rivaler,
ofte uten en gang å egentlig kjenne den som skal kritiseres..
og får de en liten kritisk merknad mot seg, blir temaet raskt penset over på irrelevante ting, i en hoven tone..

sånne har ikke hingsty energi eller ork til å drasse på, men synes det er ganske underholdende å
fyre de litt opp, spesielt rett i etterkant når sånne har tømt seg litt, spesielt nedsettende mot andre..

disse fremstår som en lett blanding av egosentrerte individer med såre minner og skaut-kjærringer for hingsty

2)
Den andre er naturlig nok mer tilbakeholden, lever et avslappet middels lukurativt liv, passer på å gi oppmerksomhet, gi ros og ris når det er på sin plass, forstår at samarbeid i dagliglivet er meget viktig, kjenner sin besøkelsestid når man bør være munter og avslappet og passe uformell, men samtidig kunne ta ansvar, være løsningsorientert, lyttende og inkluderende såvel internt som eksternt. Og som har forstått av livet er altfor kort til å sitte å ergre seg over tidligere positive og negative erfaringer.
Og kunne være litt vel lystig og munter iblant og bare nyte avslappet og ri på behagelige minner, og samtidig jobbe for nye behagelige øyeblikk med sine nærmeste (ut fra de resurser man har til rådighet)..


hvilke personlighet foretrekker halv-modne kvinner i sin beste alder (30-40)...


(den lystige livs-nytende hingsten er forøvrig ikke innenfor kategoriene da dyr ikke kan måles opp mot personlighets-analyse....)



Mange sier "jammen det er enkelt", eller noen sier "det er veldig vanskelig". Ja hva er egentlig enkelt eller vanskelig? Spørs hva vi snakker om selvfølgelig, men folk har jo forskjellige meninger om hva som enkelt eller vanskelig. Hørt et utrykk som sier "jeg vil ikke ha det enkelt, det er vanskelig nok som det er". Tja, kan kjøpe den i enkelte settinger, men setter vi våre egne begrensinger på hva vi kan klare/få til fordi at vi har blitt fortalt at dette er vanskelig, eller at vi i vår uvitenhet tror at vi ikke kan mestre det, muligens for at vi ikke har prøvd det før, eller har prøvd det før med litt dårlig resultat? Er folk redde for å hive seg ut på ting de aldrig har gjort før som de, muligens i sin uvitenhet om seg selv tror/hvet de ikke kan få til, eller ser man på det som en utfordring og kjører på. Resultatet kan bli positivt eller negativt, tar man det som en livserfaring rikere? Sier ikke man skal hive seg på ting som går på helsa løs, men har vi i vårt bedagelige samfunn innstillingen at vi kansje "gjør det i morra" som ender opp med at vi aldrig gjør det. Livet er kort, men langt nok til å gjøre mye. Snakker ikke om ekstremopplevelser, men om ønsker, drømmer etc...Sikkert mange som har nyttårsforsetter som de sannsynligvis ikke kommer til å praktisere, med all verdens unnskyldninger. Vi er jo her på sukker for om mulig finne oss en kjæreste, enkelt eller vanskelig? Litt teit innlegg kanskje, men har gitt meg selv et nyttårsløfte at i år skal jeg oppleve ihvertfall mer enn jeg gjorde i fjord. (skriveleifen lenge leve hehe.....)