Sukkerforum

Om man setter to ytterkanter av personligheter av "menn" eller gutter om man vil..

1)
Den ene ytterkanten (som forøvrig minner litt om forlatte venner i hingstys tidligere omgangskrets..)

Personer som prater og prater om hva man selv har, eier, har klart tidligere,
og har ingen problemer med å rakke ned på exer, exer til motparten og eventuelle rivaler,
ofte uten en gang å egentlig kjenne den som skal kritiseres..
og får de en liten kritisk merknad mot seg, blir temaet raskt penset over på irrelevante ting, i en hoven tone..

sånne har ikke hingsty energi eller ork til å drasse på, men synes det er ganske underholdende å
fyre de litt opp, spesielt rett i etterkant når sånne har tømt seg litt, spesielt nedsettende mot andre..

disse fremstår som en lett blanding av egosentrerte individer med såre minner og skaut-kjærringer for hingsty

2)
Den andre er naturlig nok mer tilbakeholden, lever et avslappet middels lukurativt liv, passer på å gi oppmerksomhet, gi ros og ris når det er på sin plass, forstår at samarbeid i dagliglivet er meget viktig, kjenner sin besøkelsestid når man bør være munter og avslappet og passe uformell, men samtidig kunne ta ansvar, være løsningsorientert, lyttende og inkluderende såvel internt som eksternt. Og som har forstått av livet er altfor kort til å sitte å ergre seg over tidligere positive og negative erfaringer.
Og kunne være litt vel lystig og munter iblant og bare nyte avslappet og ri på behagelige minner, og samtidig jobbe for nye behagelige øyeblikk med sine nærmeste (ut fra de resurser man har til rådighet)..


hvilke personlighet foretrekker halv-modne kvinner i sin beste alder (30-40)...


(den lystige livs-nytende hingsten er forøvrig ikke innenfor kategoriene da dyr ikke kan måles opp mot personlighets-analyse....)



Mange sier "jammen det er enkelt", eller noen sier "det er veldig vanskelig". Ja hva er egentlig enkelt eller vanskelig? Spørs hva vi snakker om selvfølgelig, men folk har jo forskjellige meninger om hva som enkelt eller vanskelig. Hørt et utrykk som sier "jeg vil ikke ha det enkelt, det er vanskelig nok som det er". Tja, kan kjøpe den i enkelte settinger, men setter vi våre egne begrensinger på hva vi kan klare/få til fordi at vi har blitt fortalt at dette er vanskelig, eller at vi i vår uvitenhet tror at vi ikke kan mestre det, muligens for at vi ikke har prøvd det før, eller har prøvd det før med litt dårlig resultat? Er folk redde for å hive seg ut på ting de aldrig har gjort før som de, muligens i sin uvitenhet om seg selv tror/hvet de ikke kan få til, eller ser man på det som en utfordring og kjører på. Resultatet kan bli positivt eller negativt, tar man det som en livserfaring rikere? Sier ikke man skal hive seg på ting som går på helsa løs, men har vi i vårt bedagelige samfunn innstillingen at vi kansje "gjør det i morra" som ender opp med at vi aldrig gjør det. Livet er kort, men langt nok til å gjøre mye. Snakker ikke om ekstremopplevelser, men om ønsker, drømmer etc...Sikkert mange som har nyttårsforsetter som de sannsynligvis ikke kommer til å praktisere, med all verdens unnskyldninger. Vi er jo her på sukker for om mulig finne oss en kjæreste, enkelt eller vanskelig? Litt teit innlegg kanskje, men har gitt meg selv et nyttårsløfte at i år skal jeg oppleve ihvertfall mer enn jeg gjorde i fjord. (skriveleifen lenge leve hehe.....)