Sukkerforum

Jeg er en mann på 37 år som er lykkelig gift med min deilige kone og vi har 2 barn.
Den seneste tid har min kone kjøpt mange nye klær og hun har også begynt å gå mye ut alene.
Når jeg spør hvem hun er sammen med svarer hun alltid "ikke noen du kjenner".
I forgårs ringte hennes mobiltelefon og da jeg skulle ta den freste hun at jeg aldri skulle røre hennes mobil.
Hver Torsdag når hun kommer hjem blir hun alltid satt av litt nede i veien. På Torsdag besluttet jeg meg for å finne ut hvem som kjørte henne hjem, så jeg gikk ut i innkjørselen og gjemte meg bak min Volvo rov70.
Da så jeg til min forskrekkelse at den lekker litt olje. Nå er mitt spørsmål:Er det normalt at en Volvo rov70 lekker olje når den kun har kjørt 120 000 km???

Hilsen Mann 37

Kjære Mann 37.

Dette ser ut til å være en kjent problemstilling. Det kan hende at objektet er brukt en del uten din viten og vilje, så det første jeg anbefaller er å ikke slippe objektet ute av syne ever (det forekommer at modeller kan ha fått justert tilbake km, slik at tilstanden ikke står i stil med kvaliteten).
Noen av disse modellene er også kjent for utflod på et tidlig stadie, jeg legger merke til at du ikke skriver om modellen er rævkjørt eller ei. For det kan ha stor betydning for saken serru.
Snakker vi om en garantisak her?, eller har du forsikring som kan dekke dette problemet? Er det snakk om garanti så vil jo dette sannsynligvis være 5 år eller 120000km, alt etter hvem som kommer først. Hadde jeg vært deg, ville jeg rettet mine spørsmål til produsent, importør eller selger.

Når det gjelder ditt andre spørsmål, så må jeg bare si at jeg ikke har greie på biler.

Hilsen

Dr. Phil

Det er for tiden mye debatt om hjertenes funksjon og effekt, manglende svar på meldinger med mer.
Jeg kommer herved med et forslag til et nytt system, eller ny liste tilsvarende svargarantilisten.

*VIP-listen*
Alle du finner på VIP-listen har vært innom din profil og gitt den en vurdering.
Det kan gjerne være tilsvarende dagens sorte, gule og røde hjerter, men uten at dette er synlig for den som er gitt hjertet inntil vedkommende har vurdert din profil også og eventuelt gitt et gult eller rødt hjerte. Ett av problemene med hjertene idag er at folk nok ikke tør å sette hjerter av frykt for at dette for eksempel kanskje kan virke litt "optimistisk"? Mange har nok tanker om at nei, han eller hun er nok langt utenfor min rekkevidde og da blir det flaut å ha gitt vedkommende et hjerte. Kan man gi hjerter uten at den andre ser det før vedkommende eventuelt selv har gitt deg et hjerte blir jo saken en helt annen! Da kan man tillate seg å "sortere" profiler så mye man vil uten å måtte vurdere sannsynligheten for positiv respons først..
Dette medfører at i denne listen er alle mer eller mindre aktuelle for deg. De som ikke har vurdert deg, eller har gitt deg sort hjerte dukker da aldri opp på listen.
Ved å "tvinge" folk til å vurdere profiler reduseres "utvalget", og de profilene som er tilbake på "VIP-listen" eller "hjertelisten" har et visst potensiale. Og kanskje kombinert med svargarantilisten vil det da være mindre avskrekkende å vurdere å sende noen en melding også. Selvsagt vet vi alle at skal det opprettes kontakt må vi sende en melding, men mange tør nok ofte ikke å sende den første meldingen da de er redde for avslag. Jeg ser for meg større suksessrate med et slikt system hvor de som aldri ville vært aktuelle uansett er luket ut..

Hva tror dere?

Jeg har alltid vært en attraktiv kvinne og mener jeg er det fremdeles. Menn på egen alder og menn flere 10år yngre enn meg, synes jeg er attraktiv og spennende. Jeg ser bra ut, er inteligent, har en form for suksess og har venner og interesser, men vil gjerne ha kjærlighet fra en mann og en livspartner i tillegg.
Her inne på sukker får jeg ingen respons med mindre jeg selv er aktiv. Ingen har tatt kontakt med meg før jeg selv gjør det. Noen få dater har det blitt, men jeg hadde forventet flere. Når jeg tar kontakt får jeg ofte tilbakeholdne svar eller ingen svar. Jeg vet ikke helt om det bare er sjenerte, redde og sårete menn der ute, eller om dere er for kravstore og ute av sync. Kanskje er det slik at jeg bare er av interesse for menn som er minst 10 år eldre enn meg? Eller kanskje en dame på 50 rett og slett høres like trist ut som jeg selv synes tallet 50 høres ut..... nei gud forby, jeg tror mer på at 50 er de nye 40 og slikt... Ja, ja kanskje verden på nettet er slik da, like firkanta og konformt som mye annet i denne verden... Jeg synes det er stusselig hvis det er slik at jeg må lyve på alderen for i det hele tatt å komme på banen. Det kan da ellers ikke forklares at nettdating og virkelighet gir så ulike utslag? Ta dere sammen der ute dere søte, attraktive, oppegående menn med behov for kjærlighet og vennskap - der finnes en rekke damer der ute som er kule, lekkre, attraktive og søte men som ønsker å bli kurtisert. Må du prøve deg gjennom noen møter som ikke er etter forventningene, so what? Har du noenlunde god skår burde det uansett være hyggelig å treffe nye mennesker. Kanhende vi til og med har noe å lære av hverandre. Eller er det noen som vet om bedre nettdatingstjenester for kule, søte og intelligente mennesker på rundt 50 som ønsker å finne kjærigheten?
PS Jeg er også ungdommelig og har sjans på 10 år yngre menn i "real life". Det betyr ikke at jeg nødvendigvis søker menn som i alder er yngre, jeg vil ha noen på mitt nivå intelektuelt, sexuelt og sosialt, med noenlunde sammenfallende interesser. Synes også det er greit med felles referansebakgrunn. Sånn er det kanskje med flere.
: )

Tidligere har jeg vært litt ovenfranedlatende ang. det ikke altfor imponerende intelligens- eller refleksjonsnivået hos en del av damene her. (De som er på ”min side av gjerdet” kan jeg ikke se, og dermed heller ikke mene noe om.)

Nå slår dette i og for seg tilbake på meg. Jeg har nettopp prøvd å gjennomgå listen over dem jeg har satt som ikke interessante. Jeg ga opp å telle da jeg var kommet til ca. 580. Hvor smart er man egentlig når man betaler flere hundre kroner hovedsakelig for å kunne sortere ut de mest håpløse tilfellene?

Men det er en annen ting også. Når jeg har eliminert noen har det vært på grunn av:

1)
Legitime forskjeller mht. livsmål og verdier. De fleste damer har jo f. eks. et sterkt ønske om å få barn – et ønske jeg ikke deler. Dette må man bare ta til etterretning, og gå videre.

2)
Motbydelige holdninger. Når damer vræler om (mannens) høyde og å ”ta vare på kroppen sin” skrur jeg av umiddelbart. Da skjønner jeg at det er en overflatisk, utseendefiksert, forvokst liten fjortis-jentunge jeg har med å gjøre. Andre eksklusjonskriterier er generell overflatiskhet (”glimt i øyet”) eller gnål om at mannen skal leve opp til tradisjonelle kjønnsroller, mens de kravstore damene aldri ville akseptert å ta på seg den tradisjonelle kvinnerollen, med husarbeid opp og i mente etc. Det er visst mange poser og sekker som skal fylles opp før disse bortskjemte små ”prinsessene” er fornøyde.

(I tillegg har jeg eliminert et par som sendte meldinger for å trakassere meg.)

Men nå legger jeg merke til noe rart. De jeg har luket ut er gjennomgående de peneste damene. Er det slik at vakre kvinner generelt føler at de kan være så ufordragelige de vil, fordi mennene uansett står i kø for å sjekke dem opp?

Merkelig, for i den virkelige verden synes jeg det er motsatt…

Her sitter jeg på et nettsted som er ment for å bli bedre kjent med andre. Likevel så synes jeg at alle er så lukket. Ingen som tør å svare på et uskyldig melding eller som har lyst til å chatte. Jeg er ikke den som har mest erfaring med flørting og kjærlighetsforhold. Men likevel så er jeg et åpent menneske som prater åpent med alle om det meste, og som prøver å få kontakt med noen. Men når ingen tørr å handle, hvordan skal man da få kontakt med noen og bli bedre kjent med andre? Alle virker så redde for å si noe som enkelt som: Hei..(Nei, jeg bitter ikke). Er dem fleste som er her inne kun for moroskyld og har egentlig ingen hensikt i å komme i kontakt med andre? Hva er galt? Og når man får kontakt med noen så skjer alt i et språk som er umulig å forstå selv for et erfaren psykolog. Jeg kjenner ikke til disse spillreglene hvor alt skal skje i kodet kommunikasjon. Der man må gjette til seg hva andre vil, forventer og føller. Hvorfor kan vi bare ikke fortelle hverandre hva vi mener og føller uten å måtte skjule det i et dypt budskap.

Og vi dømmer og gir opp for fort. Er det noe jeg har lært av livet er at det tar gjerne mange år å bli ordentlig kjent med noen. Og likevel etter så langt tid så kommer det overraskelser. Og her står vi alle sammen som veit egentlig bedre. Men vi dømmer andre ut ifra en enkel melding og profil. Hva med alt som ikke står i profilen…
Det tar gjerne litt tid å bryte isen og komme i gang. Noen ganger kommer vi bare ikke på noe å si. Andre ganger er vi bare nervøse og endrer oss ubevist til en vi ikke er. Tror at alle oss forventer for mye av dem som sitter i motsattside av linjen. Hvorfor gir vi andre brukere opp så fort? Hva er vi så redde for? Meningen er jo å bli kjent med andre. Har vi glemt det allerede.

Walter