Sukkerforum

Jeg er en kvinne som er veldig opptatt å holde kroppen hårløs fra øyenbryna og ned til tærne. Synes det er mer hygienisk og kroppen blir dessuten mye glattere, finere og mer behagelig for den mannen som evt skal ha nærkontakt med meg.
Dessuten tror jeg dere alle er enig i at en kvinne som har langt hår under armene, har masse hår rundt bikinilinja, har bart og hårete legger er avstøtende.
Men jeg har også en formening om menn og hår.
Om jeg skulle hoppe til køys med en kar og legge meg inn i armkroken til noe som kjennes ut som en ape eller som en diger bunt med stålull så får jeg totalt turn off, da klarer jeg hverken å ligge i den armkroken mer eller å stryke på denne karen mer. Dette dreier seg spesielt om ryggen og kjønnshårene men det er ingenting i veien for at en mann vokser seg på brystet også slik at evt muskler blir mer synlig. Og om et bryst ikke er trent og til og med kanskje er litt kvapsete så ser det alikevel unektelig mye bedre ut uten enn med hår.
Hvorfor er det slik at det forventes fra oss damer at vi skal barbere oss på alle tenkelige og utenkelige steder (noe de fleste av oss kvinner faktisk selv også foretrekker), mens når vi spør en mann om han kan ta bort litt av det 20 cm lange håret i skrittet, stusse det han har under armene en smule, fjerne håret på ryggen og om mulig gjerne det han har på brystet så blir det totalt hysteri??
Vi har kommet til år 2008 og kommer snart inn i år 2009 og fremdeles så ser en del menn ut som missing links ( det manglende mellomleddet mellom apen og menneske for de som ikke visste det).
I dagens samfunn så kan man forandre på alt man vil og mange kvinner legger seg under kniven for å feks forstørre brystene, mange ganger da etter mannens ønske... Men for en mann og legge seg under en liten laser og fjerne litt hårvekst på rygg og på bryst er visst nesten umulig... jeg ønsker å høre andre folks meninger om dette og håper å få noen svar.

Mann midtveis i 30årene som verdsetter modne damer og her er grunnen..

Ei moden dame har levd livet og vet at ikke alt bare er lek. Mange modne damer har forståelse for at verden ikke bare er en dans på de røde rosene og skjønner at vi mennesker har ups and downs her i livet. Derfor er det lettere å etablere kontakt med litt eldre kvinner.

Jeg registrerer her inne på sukker at nesten alle "yngre damer", la oss si fra 29 til 35 søker etter en mann som er morsom og latteren sitter løst, selvsikker og trygg på seg selv.

Jeg kan le, jeg er til tider trygg på meg selv og alt det der, men utifra profilteksten tolker jeg det slik at de fleste av de yngre kvinnene vil ha en komiker som kommer leende inn gjennom dørene og at de muntre fortellinger sitter løst. Jovisst kan jeg også le, men hverdagen min preges av de dårlige nyheter fra hele verden og akkurat nå påvirkes jeg av palestinakonflikten osv... Jeg er heller ikke særlig tilfreds med at jeg midtveis i trettiårene enda ikke har funnet meg til rette med familie. Så hvordan skal jeg greie å være munter hele tiden da?

Grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg registrerer at damer med flere år på baken godtar at man er seriøs og til tider alvorlig sålenge man er snill og rettferdig og alt det der..

Er det en så dårlig egenskap å være preget av stundens alvor, når verden holder på å gå i oppløsning av krig og folk rundt om stort sett meler for sin egen kake?

Hadde vært interessant å fått tilbakemeldinger på dette!

Ellers ønsker jeg alle Godt Nytt År med håp om en fredeligere verden...