Hva foretrekker dere gutter? Kjør debatt!! Dette blir jo nesten som ruglete eller glatte pomme frites:-)
Reagerte på disse uttalelsene i Dating Magasinet:
"De normalt attraktive jentene, men som feilvurderer (feilerfarer) totalt sin attraktivtet som potensiell samboer/ektefelle. Et typisk kvinnelig fenomen siden helt normale jenter kan få masse oppmerksomhet og i utgangspunktet så mye sex de vil, også med attraktive menn. Men det betyr ikke at vi vil ha dere som samboere/ektefelle."
"...En nokså kjip konsekvens av dette er at kvinner gjerne får urealistiske forventinger til hvem de kan få som kjæreste. For når disse «drømmegutta» slutter å dele på godene og binder seg til en, står flere kvinner igjen og lurer på hvorfor menn ikke vil binde seg. Sagt på en annen måte. Kvinner kan ha sex med menn av en annen «kvalitet»...enn hvem de kan bli kjæreste og gifte seg med."
Skal man seriøst måtte godta å ha en partner man ikke tenner helt på eller er skikkelig forelska i? Ble helt redd jeg nå, hva om jeg er en av de kvinnene med "urealistiske forventninger" til egen partners attraktivitet?
Jeg er på ingen måte opptatt av hvordan en mann blir oppfattet som av andre, men i mine øyne skal da kjæresten min være den beste?!
Er jeg dømt til å leve alene om jeg har for god smak i forhold til eget utseende?
Hva skjedde med personlig match?
Hva er galt med å bare være ærlig, si at man liker eller ikke liker noen, fortelle hva man føler (selvølgelig ikke i overdreven grad), og å drite i alle disse spillereglene med korrekt fremgangsmåte for dater?
Nå er jeg singel for første gang på veldig mange år, og blir helt matt av at dette amerikanske datehysteriet har inntatt Norge også.
Hva med å bare holde det naturlig, og når man møter noen så er det dere frem til man finner ut om det har en fremtid.
Finner det merkelig at man skal date flere samtidig og å få svaret "nei, vi er ikke sammen, vi bare dater".
Skal jeg kanskje skylde på Loreal fro at dagens kvinner "lever i tiden og forventer effektivitet"?
Lite romantisk...