Sukkerforum

Ser at det er mye klaging på damene her inne, så her kommer et lite hjertesukk hva angår sukker sine herremenn. Har nå etter et års tid her inne, rukket å bli kjent med flere potensielle "date-emner". (Må bare understreke at jeg ønsker å finne mannen i mitt liv, men først må man jo finne en som er potensiell å date for en periode, før man tenker videre i seriøse baner (ergo, en flørt som kan utvikle seg)).

Har til nå opplevd flere ganger at jeg har truffet på gutter som enten har vært singel altfor kort, eller altfor lenge. Og ingen av disse "stadiene" utarter seg som positivt for meg (trodde jo at det å ha vært singel lenge kunne være en bra ting). Samme om de har vært singel en måned eller fem år, så er de like "useriøse". Hører ofte fra de som har vært singel lenge, at de har vært singel så lenge, at de blir litt "redd" for jenter, mens de som knapt har vært single ikke er ute etter å binde seg, og det siste er jo forståelig.

Like forbanna (unnskyld språket), så sier de at de blir sjarmert av meg, at vi har bra kjemi og blablabla, men begrunnet i nevnte grunner, så backer de ut. Jeg er en veldig laidback jente, og stresser minst mulig. Er det mulig å være FOR laidback ovnefor disse? Føler jo ikke akkurat at jeg er i posisjon til å kreve noe av de gutta, når korta deres ligger på bordet allerede. Og om jeg skulle kutte alle som er sånn, så sitter jeg jo snart igjen med nada.

Jeg har lært at mine følelser kommer ikke ved et fingerknips, de kommer etterhvert, men også svært sjeldent (det er ikke alle jeg faller for, og sånn skal det heller ikke være). Derfor blir jeg så frustrert når jeg gang på gang møter på disse gutta, som jeg merker jeg kunne falt for, men som etterhvert forsvinner stille hen i intet.

Det jeg lurer aller mest på, er hva som skjer med de gutta som har vært single for lenge? Hva er tankegangen? Jeg greier ikke å sette meg inn i det de sier, for jeg sitter ikke med erfaringen. Kanskje noen kan komme med noen opplysende ord til meg? :)

Jeg har for ikke så lenge siden lest at en undersøkelse konkluderte med at et forhold mellom en mann og en kvinne hadde størst sjanse til å lykkes dersom kvinnen var litt smartere enn mannen. Dette synes jeg rimer, og er akkurat slik jeg føler at det skal være. Hvem vil vel ha en "dum" dame? Og vi vet vel alle at det er kvinnen som bestemmer i et forhold uansett, og da er det jo best at det er den smarte som har siste ord i sakene. :)

Problemet, og bakgrunnen for at jeg skriver dette innlegget, oppstår i forbindelse med matchingsystemet her på sukker. Et av matche-kriteriene er jo "Antall år utdannelse", og der stiller ikke jeg så sterkt. Jeg har kun videregående. Dette skyldes at jeg som tenåring var sikker på at det ikke var noe vits i å studere. Jeg synes det virket helt meningsløst. Nå, 20 år senere, har jeg et litt annet syn på saken, men kombinasjonen jobb/høyskoleutdannelse er ikke så helt enkelt gjennomførbar.

Absolutt alle jeg er interessert i å matche meg mot her inne har et gult, orange eller ofte rødt blad på "Utdannelse" i matchtreet. Dette er jenter jeg har en score på 92 eller høyere med. Når jeg prøver å filtrere ved hjelp av avansert søk, og velge "lavt" på antall år utdannelse, så kommer det kun opp profiler med en matchscore med meg på 80 og lavere. Altså svært lite annet til felles, og dermed uaktuelle.

Så da føler jeg meg litt hensatt mellom to stoler; Sier man at utdannelse = intelligens, så er jeg dummere enn alle jeg kunne tenke meg å kontakte. Og jeg har en elendig match med alle som har tilsvarende mengde utdannelse som meg. Men jeg vet at min intelektuelle kapasitet er på nivå med folk med både fem og seks års høyskoleutdannelse. De fleste av mine venner har jo minst tre-fem år mer skolegang enn meg, og jeg slår dem i spørrespillet Buzz! ;) Den eneste forskjellen er hvilke valg man tok som ung.

Egentlig er dette kanskje ikke noe problem i det hele tatt. Jeg må jo strengt tatt ikke bry meg om "Utdannelse"-bladet i matchtreet. Men hvis jentene bryr seg om det orange eller røde bladet når de matcher seg mot meg, så ligger jeg jo tynt an... Jeg kan jo liksom ikke skrive i profilen "Jeg er egentlig smart, altså!". :)

Jeg vet ikke hva slags eventuelle svar jeg forventer å få på dette innlegget. Jeg ville i grunn bare lufte en liten frustrasjon eller kanskje bekymring. :) Singel på åttende året, nå. Begynner å haste! Hehe...