Jeg har nettopp kommet hjem fra byen, og tror kanskje jeg har fått en aha-opplevelse. Etter konsert med Backstreet Girls (knallbra, for øvrig) dro jeg og en kompis videre. Han er i et godt samboerforhold og derfor ikke interessert i nye kvinnelige bekjentskaper på byen, men da det nærmet seg stengetid kommenterte han at jeg heller ikke så ut til at jeg ville det. Jeg slo på min vanlige regle, at jeg ikke tror jeg finner mer enn et knull på byen, at det ikke er det jeg er ute etter osv., men han ga seg ikke med det svaret og gravde videre rundt hvorfor jeg, selv om jeg ikke søkte ONS, ikke en gang var ute etter å knytte kontakter på byen, og dermed endte det opp med mitt gamle mantra - I repel women.
Men gjør jeg egentlig det? Han klarte i hvert fall til å presse meg til å tenke at det heller handler om selvtillit, at jeg, når jeg ser en flott dame på byen, heller tenker at hun er så flott at hun er neppe singel og i hvert fall, om hun er det, ikke en som vil falle for meg. Og han spurte videre - hvorfor ikke? Og, ærlig talt, det har jeg ikke noe svar på. Men det blir ikke noe til for det.
Andre som har det sånn?