Hvis man gjør noe man hittil ikke har gjort, vil man få noe man hittil ikke har fått.
Jeg tror jeg har møtt dusinvis av norske kvinner som har gått på de mest populære, såkalt beste skolene
i USA og England. De aller fleste er hyggelige de, selvfølgelig noen tar seg litt mer høytidelig enn andre, men det er samtidig ikke poenget mitt med denne tråden.
Disse skolene er kjent for at sitt gode rykte, men lever de virkelig opp til det? Er ikke flere av de skolene littegrann oppskrytt egentlig?
Handler ikke det bare mest om popularitet ved å gå på disse fantastiske skolene/ høyskolene/universitetene?
Slik jeg ser det så blir det bare en slags pynt på CV' en, noe veldig overfladisk over det hele. Selvfølgelig de som studerer er sikkert oppegående og flinke, men det blir litt glatt og stivt over det hele.... Det blir litt rart å si at de skolene er så voldsomt mye bedre enn skoler i andre land...Norge ikke minst!
Slik er det heldigvis IKKE for de fleste av oss, når det gjelder den kulinariske verdenen med mat og drikke..
Vi liker å eksperimentere med smaker, krydder og konsistens når det gjelder mat og drikke...
De færreste liker fisk når de er små, men så prøver man å trosse sin egen smak og tøye noen av sine egne grenser og fisk blir bedre og bedre.. -tilsvarende er det med vin, øl, kaffe, sigaretter, cognac og mye mer.
De færreste liker sushi eller lutefisk første gang de prøver, - men de trosser seg selv og sin smak..og etter noen forsøk faller det i smak. Og det føles jo også så godt og ikke minst, så politisk korrekt :)
Men så til poenget: Er dette på noe vis overførbart når det kommer til smak på det motsatte kjønn?
Det er det nok neppe.. Vi utfordrer aldri vår egen smak og tøyer aldri noen grenser i denne verdenen. I motsetning til mat og drikke, er det her mest korrekt å holde seg strengt til den smaken en alltid har likt og aldri prøve noe nytt, utfordre sin egen smak eller å tøye sine smaksgrenser. Iallefall ikke flere ganger.
Her er det mest korrekt å holde seg til de "kjøttkakene" som man likte best i tenårene og bare forstette "å spise" dette. Altså omvendt av mat.. "jeg har mine preferanser og de står jeg bom fast på" - hører eller leser vi mange som skriver, når det gjelder smak og behag ifht det motsatte kjønn. Og de gjør det med stolthet.
Dersom noen hadde bydd på sushi til en som kun likte kjøttkaker, så hadde vedkommende beklaget og unnskyldt seg.
Når det gjelder det motatte kjønn, så er det helt omvendt av mat.. her er en stolt av å holde seg til den smaken en altid har hatt. Å rikke ved dette er politiisk ukorrekt
Noen fler som har tenkt i disse baner?