Møtte ei nydelig jente sist helg og har møttes noen ganger etter den tid. Hun er oppegående, morsom, bra i senga, kjempepen, perfekt kropp (riktignok silikonpupper, men ikke for store. Jeg mener ikke at silikon er noe som bidrar til perfeksjon nødvendigvis, men i dette tilfellet var de svært så smakfulle), har utdannelse, utrolig trivelig, rolig "gemytt" osv. Altså mer eller mindre perfekt. Meeen, for det om hun har en tilsyneltande perfekt kropp, så er den litt for dvask (hun er forøvrig 24 år). Altså at det er for lite motstand i f eks rumpe og lår ved klemming og knaing av disse delene. Av erfaring så kjennetegner dette kvinner (og sikkert menn) som ikke trener så mye (spesielt styrke), men heller holder seg slanke ved å være flink med mat. Man får liksom ikke fastheten og "spretten". I tillegg ser jeg an jentene etter hvordan jeg antar at de vil holde seg, og se ut om 10 år. Noen er genetisk disponert for høyere forbrenning, mens noen holder lubbenheten i sjakk med trening i sine unge dager. Vi vet jo alle hvordan det går med disse når de slutter å trene en gang. I tillegg hvordan beinstrukturen er i ansiktet mtp hvordan "penheten" vil holde seg. Jeg klarer selvfølgelig å henge meg opp i alt dette, og ser så klart idiotien i dette selv. Er lei av å innlede halvhjertede 1-2 måneders forhold.
Hver eneste jente jeg møter blir det slik med. Enten så er de for slappe (generelt, ikke kroppslig), for dumme, for lite morsomme, for selvopptatte, for sjalu, for kranglete, for gamle, for unge, for liten rumpe, for dårlige pupper, for lubne, for tynne, dårlig kjemi, dårlig i senga etc.. Det er jo rett og slett umulig.
Jeg er selv 28 år og har bare hatt ett skikkelig forhold som varte i 2 år. Vi krangelt aldri. Hun var det jeg betegner som perfekt, men jeg valgte å gjøre det slutt pga at jeg gikk lei. Bare det er jo faen meg helt på trynet.
På byen har jeg faktisk skikkelig bra draget (i motsetning til her hvor det er 0 interesse, men så løfter jeg jo heller ikke en finger selv. Er her mest pga forum egentlig pga kjedsomhet, men så klart åpen om noe interessant skulle vise seg :-) ) og får telefonnummer og/eller sex, fra det som i mine øyne er attraktive jenter, omtrent hver kveld jeg er ute og har bra "tilgang" sånn sett, men hva hjelper det? Jeg begynner å bli lei av bylivet og den evige jakten på min framtidige faste partner og mor til mine barn ;-)
Dette er vel mer en frustrasjonstråd over meg selv enn det er noe annet. Er jeg 100 % dust? Eller b