Sukkerforum

Jeg undres...

Siste svar Fri 9 May 2014 00:33 (11 svar)
Skjult ID med pseudonym Smiley32

Jeg har nå vært registrert her en stund..
Jeg har møtt noen hyggelige mennesker, og fått noen venner.
Men...

Er det virkelig slik majoriteten oppfører seg?
Sender jeg en melding, får man i 9 av 10 ganger, ikke svar.
Selv, svarer jeg på alle meldinger, og er jeg ikke interessert, takker jeg for oppmerksomheten og avviser på en ordentlig måte.
Noe jeg synes bare skulle mangle i og med at noen faktisk har tatt seg bryet ved å sende en melding.

Og når jeg ser smørbrødlistene damene her har av krav til hvordan en partner skal være, ja da begynner jeg å lure.

Oftest er disse kravene helt motstridende, ofte er kravene mye lengre enn hva man kan lese om personene.
Ofte snakkes det om en MANN, men man får ikke inntrykket av at de vet hva det innebærer eller hva de legger i det.

Alt i alt, sitter jeg igjen med ett inntrykk av at mange er bortskjemte, selvgode personer uten særlig virkelighetssans. For hvor mange av dere har egentlig like mye å tilby som dere krever? Ytterst få.

Mange er også bare ute etter sex, men allikevel står det at man ønsker "et langvarig forhold".

Nei, dette blir nok siste måned her inne, og mitt inntrykk av norske jenter er nok blitt atskillig nedgradert.

Er det andre som opplever det på samme måte eller er jeg helt på villspor? Og ja, jenter, jeg vet godt at det er mange idiotiske mannfolk her inne som sender frekke meldinger, men oppfører seg som folk, forventer man jo at folk skal oppføre seg tilbake?!

Dette hadde ikke vært et problem om jeg var yngre. Jeg fyller 33 i år. De fleste i min omgangskrets er for lengst etablert med familie, rekkehus, to biler, trampoline i hagen og alt som hører med. Selv har jeg altså ikke noen forhold å se tilbake på.

Det er noen spørsmål som presser på på grunn av dette, og som det kunne være interessant å se om noen her mener noe om;

For det første; I hvilken grad er dette hemmende for meg? For meg er ærlighet viktig, og jeg føler jeg må trekke frem de "negative" sidene ved meg selv på ett eller annet tidspunkt. Altså vil det være naturlig å før eller senere (høst før) informere en potensiell date om min manglede erfaring på det området.

Jeg er livredd (neida, jeg er mann i 30-årene, så livredd er nok en overdrivelse. Bekymret, sier vi) for at dette skal slå negativt ut. Vil hun føle at hun må "lære meg opp" i å være en god kjæreste og at dette er noe hun ikke ser for seg å bruke tiden sin på? Er det direkte turn-off? Hvilke tanker vil hun gjøre seg om hvorfor jeg aldri har hatt en kjæreste før?

Kan det tenkes at dette kan føre noe positivt med seg?

Hvor vanlig er dette? Jeg vet om flere som er i min situasjon og rundt min alder (eller, faktisk, mye eldre..), men jeg tror likevel jeg tilhører en ganske sjelden rase. De fleste som har vært singel lenge, har iallefall som regel minst ett mer eller mindre seriøst og/eller langvarig forhold bak seg.

Jeg ser på meg selv som en relativt oppegående fyr med helt normalt utseende (har tidligere vært kraftig overvektig, noe jeg tok tak i for noen år siden) som er relativt godt likt. Jeg er nok litt sjenert og usikker i hverdagen og ikke den mest kontaktsøkende personen i verden, men det er et aldri så lite mysterium for meg og omgivelsene mine at det har blitt sånn.