Dere som har vært vært på noen dater, bygget opp noen forventninger, prøvd dere på små, flyktige forhold som ikke blir til noe...skjer det noe med dere?
Jg kjenner at jeg begynner å miste den JEG egentlig er. Jeg er jo en som lett blir følelsesmessig engasjert, er åpen og tenker at det ikke nytter å finne kjærligheten med "murene" oppe, men så er det så slitesomt rent emosjonelt, at jeg nå kjenner at jeg ØNSKER å være mer kynisk og praktisk i letingen etter kjærligheten. Jeg spiller også mer og mer tøff i datingprosesser, men det er jo egentlig ikke meg!? Det er "beskytteren" som sitter på skulderen min og passer litt på meg......, men som kanskje også da gjør at jeg nettopp ikke treffer den som passer for meg, i og med at jeg ikke er helt meg... hmm..... dette ble like rotete som tankene, dette.
Jeg mener at den som satser intet vinner, men det å satse på feil hest et par ganger gjør vel at man ikke velger "all in" hver gang etterhvert - og uten all in - hva er da gevinsten?