Venner?

Har dere venner ? Og hva er definisjonen på en venn?
Og hvor ofte har dere kontakt med de ? Tar de like mye kontakt som dere ?

Jeg har noen rundt omkring, men de jeg trodde var det , er ikke sikkert er her på besøk i løpet av et helt år, enda de bor veldig nære. De jeg har mest kontakt med, er de nye relasjoner jeg prøver å skape, men det blir ikke helt det samme.
Hadde det ikke vært for barna som jeg har 50/50, hadde ikke jeg trengt store krypinnet:)

Venner er viktig. Noen å kunne tilbringe tiden med. Men venner kan være så mangt, men fellesnevneren må vel være at DU liker å tilbringe tiden sammen med de. Noen venner tar kontakt med meg, andre må jeg opprettholde kontakten. Men alle er viktige, og man føler det veldig på kroppen om man har levd i en tosomhet i over et 10år. Man blir da plutselig veldig alene. Selv om jeg også er 50/50 pappa til mine barn, og man ikke er fysisk alene hele tiden, kan også den tiden føles ensomt uten telefonkontakt med gode venner, nye som gamle. Når barna ikke er i huset nesten litt uholdbar, og jeg har tatt denne tiden til å gjøre mye positivt for meg selv, reist og kost meg med nye venner, gjerne da i samme situasjon.

Jeg har en god del venner. Noen jeg har ofte kontakt med og noen litt skjeldnere.
Definisjonen på en god venn for meg er en person jeg kan ha det gøy sammen med, være meg selv, at vi gir og tar og respekterer hverandre.

Anser gode venner som veldig viktig i livet mitt, og er takknemlig for at jeg skal feire med dem i kveld.

Ønsker alle et riktig godt nytt år! :-)

Høres ut som om dere ligger litt bedre an i løypa enn meg da :)

Ingen venner, nei. Gode kolleger, ja. Kjæreste? Niks.

Har noen få venner fra barndommen. Godt med folk som kjenner deg fra en var liten og sjenert...

Har noen gode naboer jeg kan gå turer eller ta et glass vin med.

Har noen bekjente som man kan delta på quiz og lignende med.

Har gode kolleger som gjør arbeidsdagen full av liv.

Har to noen få venner som kan stable meg på beina hvis dagen er for grå.

Men savner den personen som er den første jeg tenker på når jeg våkner, den siste jeg tenker på før jeg sovner og som får meg til å smile når jeg drømmer...

Mennesker er forskjellige, med forskjellige behov og definisjon av venn.
Noen har venner de liker å omgås med og bryr seg om.
Andre har bare venner ("venner") som de utnytter for status, karrieren og profitten sin del (og forventer å bli utnyttet på samme måte).

Jeg synes det blir et jævlig dilemma til slutt, og være vitne til at man ikke blir "tatt vare på" når man kanskje trenger det mest.
Blir fjernt for meg å skulle ta med en partner til disse å introdusere de som venner. Men en eventuell ny partner forventer vel at man har venner :P
Kan kjenne litt på det når man ikke en nyttårs kveld de siste 4 årene har blitt bedt noe sted f eks.
Da kan man jo begynne å lure på om en har ekstremt dårlig aura :)

Dette er noe jeg synes begynner å bli vanskelig og litt trist å forholde seg til.

Hev deg over det TE@
Jeg forstår godt at du syns det er tøft,for jeg har det sånn selv.....
Etter at jeg ble singel er jeg liksom blitt en trussel for de som er i et forhold.....vondt egentlig...
TE@ tror ikke det er noe galt med deg.

Ja jeg hever meg over , og jeg er ganske bestemt av natur, noe som gjør at jeg ikke har masse overfladiske venner. Jeg liker lojalitet og ektehet, med et behov for å føle rettferdighet, og sier derfor i fra hvis ting ikke henger på greip.

Og dermed i denne sak, så funderer jeg på om jeg vil la være å pleie noe mer kontakt uten initiativ fra den andre kanten, være seg med eller uten partner.
Da vil man jo "miste" de, og det er kanskje like greit :)
Jeg går heller ned med flagget til topps, enn å være i noe som jeg ikke synes er riktig.

Det høres ut som en god ide.....man skal hverken la seg bruke eller tråkke på.
Masse lykke til TE,ønsker deg et kjærlighetsrikt 2014