Vært på skoleavslutning med x og x-svigers :P

Vært på hyggelig avslutning for min datter , sammen med x og x- svigers.
Ingen av mine er i nærheten, så det blir slik hver gang :P
Gud så kjipt jeg kjenner at det er , at vi ikke er en familie. At man blir litt utafor på en måte. Jeg vil ha en partner å dele familie livet med,,, Jeg hater rett og slett at det er sånn, med barn bare halvparten av tiden. Og ingen å "kaste ball" eller dele ting med.
Så trist i lengden, 4 år siden skilsmisse, de var bare bleie unger. Årene går fort, de blir fort store. Og jeg sliter med å komme inn i en god "ånd", bare kaver fortvilet for å skape min "trygge familie hule". Har innsett at det må jeg passe meg for,, men nå sliter jeg i tillegg med fysiske vondter og plager å er sykemeldt. Finner ikke ut av det , og føler meg enda mer sårbar og alene om alt.
Blir negativt og sytete dette her,, men det er f.... ikke lett alltid.
Begynner å bli ordentlig sliten, vil ha medvind i seilene jeg nå!

Nå er ikke jeg noen lege, men etter hvordan du uttrykker at du er missfornøyd med livet så tror jeg dine fysiske plager som legen ikke finner ut av kommer av psykiske plager. Psykiske plager gir utslag både på mage, skjelett, vekt, blodtrykk, trøtthet osv.
For å finne en partner trenger du først å fremst å bli fornøyd med deg selv, og livet ditt. Ingen som vil gå inn i et forhold til en som virker missfornøyd. Når du skriver en å kaste ball med, virker det for meg som du vil ha en å Lasse problemene dine over på. Løs dem før du begynner å lete etter en partner. En partner vil ikke ha gamle eller andres problemer med på kjøpet. Er man voksen og har satt barn til verden, burde man også klare å løse evnt problemer. Kanskje de ikke er så store bare man tar fatt på dem. Ikke lar dem vokse og skape nedstemthet.
Tenk positivt, finn noe å være glad for hver dag. Vær glad som har fått barn, mange som ikke får det. Vær glad for de er velskapte, friske, vær glad for at du har en jobb, vær glad for at du har økonomi til å forsørge deg og dine barn. Vær glad du har en eks du kan omgåes, vær glad du ikke har kreft. Osv, osv.
Medvind i seilene dine er det kun du selv som kan skape

Ja, jeg prøver jo,, tror det går en grense for de fleste, og ja jeg føler nå at det hadde vært på tide med litt medvind. Føler jeg har gjort mye for å skulle kunne høste litt av hva jeg har "sådd". Og at jeg har en x jeg kan forholde meg til, har jeg da også svalgt en god del kameler å lagt til rette for gitt.
Noen å kaste ball med, betydde noen å dele ting med i forhold til barn, noen å veksle på "førersetet" med. Ja jeg er missfornøyd med hvordan ting har landet ut, jeg er født oppi dritt, og lider av at jeg heller ikke klarte å skape en familie selv. Unger annenhver uke, og alene om å skape en atmosfære når jeg selv har de.
Jeg har mange ting å være glad for, men overnevnte skaper store hull hos meg,,

Kjenner meg igjen i det du skriver. Men tynger meg ikke så mye å være alene. Har selv akseptert at sånn er det og prøver å gjøre det beste ut av det. Det vil da si stille opp for barna når jeg har dem og selvsagt også om det skulle være behov når de er hos mor, enten det er treninger, kamper, møter eller andre begiveheter i deres liv. Jeg ønsker også å finne ei å dele livet med sånn sett, men det vil jo også si at hun må dele meg med mine barn når jeg har dem. Har sett nok av eksempler der ene parten ikke klarer å akseptere/tolerere dette. Derfor vegrer jeg meg for det siste steget med å involvere meg seriøst med noen. Min x er på sin andre partner etter vårt brudd, hennes første hadde 2 barn i fra tidligere forhold og vi 2 i vårt. Jeg så hvordan dette påvirket våre barn og enda verre hvordan dette påvirker dem ved et nytt brudd. Jeg ønsker at mine barn skal ha et stabilt hjem og trygt hjem. Ergo blir også "kravlista" til en ny partner også høy/stor. Innimellom tenker jeg at livet er bra som det er nå og at jeg kan vente med ny partner til barna blir større. Livet blir som en kabal, innimellom går den opp og neste gang går den ikke opp.

Ønsker deg lykke til, Slitengutt.

Så lenge du fokuserer på savnet vil du aldri komme videre. Legg heller (realistiske) planer for fremtiden og gled deg over at du stadig når noen av målene du har satt deg.

Hannhoinn

Kunne ikke vært mere enig med det du skriver.

Slitengutt

Klarer ikke å syns synd på deg. Man skaper selv sin egen lykke.
Ta til deg det sukkersøt og hannhoinn skriver.

@TS

Lykke til, håper vinden snur for deg :)

@ts For å få medvind i seilene må du ta tak i deg selv og situasjonen. Tror ikke noen damer vil falle for en som ikke er fornøyd med tilværelsen. Start med å se på de positive tingene! Sett fokus på dette, så skal du se at det er mye som er bra også! Sakte men sikkert vil holdningen din da forandre seg og det vil også vises overfor andre. Elsker man seg selv, er sjansen for at en annen vil elske deg mye høyere også....
Ikke dvel ved det som er trist og leit. Gjør noe med det!
Lykke til!

Det er rom for melankoli