Hvordan fungerer dere mannfolk følelsesmessig? Jeg er ikke så veldig ekspert på dette området, da mine små forhold har vært flyktige og "ikke-følelsesmessige". Jeg er så nysgjerrig på om dere gråter av en rørende film, hvordan følelsene deres oppstår for det motsatte kjønn og om dere bryr dere om følelser i det hele tatt.
Gråter ikke av en rørende film.
Aner ikke hvordan om noen følelser oppstår for ei jente.
Bryr meg fint lite om mine egne følelser, men damas følelser er jo viktig.
kan bare snakke for meg selv, gråter nok ikke av en rørende film, men kan bli våt i øyekroken av både sorg og glede. Og for ei jente kan følelsene bli overveldende... sikkert derfor jeg er singel.. igjen.. sier til meg selv hver gang at jeg skal være tøff i trynet, men neiiida...
For 2 år siden hadde jeg svært lite følelser og var egentlig ganske "care" i det meste.
Vet ikke om det har med at jeg har blitt eldre å gjøre, men nå vil jeg tro jeg har mer følelser...
Begynner ikke å direkte grine av en rørende film, men får fort en klump i halsen. Når det gjelder følelser ovenfor noen jeg er veldig glad i, kan det fort komme noen tårer, ja :)
Tårene mine kan renne godt av en film. Og knytter meg følelsesmessig sterkt til familie, venner og kjæreste.
Jeg kan ta meg i å gråte av en rørende film, om jeg er alene. Er vi fler biter jeg tennene mine sammen og er tøff og barsk. Jeg "hadde" en jente for noen år siden, som jeg elsket over alt på jord. Jeg skulle gjort hva som helst for henne, men så var hun utro mot meg, og forholdet vårt endte der. Etter det har jeg vært relativt følelsesløs og kald. Livredd for at mitt stakkars hjerte skal ende i samme situasjon igjen :-(
Kan bli ganske rørt av filmer jeg lever meg veldig inn i. Men da er dette store meget gode produksjoner hvor du føler et inntenst hat til de onde, og føler at hovedkarakterene er veldig ekte og genuine. Gjerne filmer basert på sanne historier, men trenger ikke være det.
Eks, the Blindside, August Rush, The Notebook, We were Soldiers, Slum dog millionaire etc
Hvordan følelser skal oppstå for min del for ei jente så tar det tid, trenger kjemien, tålmodighet, og et dypt vennskap som utvikler seg til å bli noe mer og dypere før det blir ekte kjærlighet.
Så mange artige svar :-) jeg kjenner jo mine egne følelser, og har jo sett venninner vise følelser, men aldri menn. Faren min gråt én gang, og det var da jeg ble født, hehehe. Broren min gråt en gang da kjæledyret vårt døde, og jeg syns egentlig det var litt fint å se en gutt gråte. Men jeg har aldri helt gjort meg klok på det motsatte kjønns følelser.
Men for å ta et oppfølgingsspørsmål, hvordan ville dere sammenlignet deres følelser (altså, mannen) vs kvinnens følelser? Om noen har vært borti det.
-Har ikke grått av rørende filmer så vidt jeg kan huske, men det kan kanskje skje om det er svært rørende og jeg er ved redusert kapasitet.
-Vanligvis ganske brått og voldelig, i alle fall for min del.
-Ja, men jeg opplever flest dårlige følelser, og de vil jeg helst ikke ha mer å gjøre med enn jeg må.
Interessant. Jeg lurer på om det at kvinner har bedre kontakt med egne følelser skyldes at kvinner har en mye sterkere forbindelse (corpus callosum) mellom venstre og høyre hjernehalvdel. Mens menn stort sett har tilgang til en halv hjerne om gangen, har kvinnen tilgang til hele hjernen. Menn er enten kjølig analytiske eller veldig "klissete" (for å sitere en annen tråd her). Hensikten med f.eks. film-musikk er å stimulere høyre halvdel slik at den analytiske hjernehalvdelen slår seg av og settes ut av spill - da blir det lettere for menn å få kontakt med følelsene sine.
Nå fikk jeg assosiasjoner til Voltaire igjen: "Anything too stupid to be said is sung".
Men for å svare @J22 så tror jeg at en mann har like sterke følelser som kvinner, men at menn er mer enten-eller og kvinner er mer både-og når det gjelder emosjoner. Det kan være vanskeligere for menn å finne følelsene sine, men følelsene er der. Musikk hjelper å hensette menn sånn sett, tror jeg.
Utifra mine erfaringer er gutter like forskjellige følelsesmessig som oss jenter. Men tror egentlig ikke det er så stor forskjell på kvinner og menn, men fra person til person. Jeg har to sønner, og en datter. Og må nok si at guttene mine er mere følelsesmessige enn jenta mi. Hun er mere kynisk, og gjør ikke noe uten at det gagner henne selv. Men har nok ikke noe med at hun er jente, er rett å slett personligheten. Eller kanskje det at hun er midt i søsken flokken.
Å leve er å le. Å leve er å gråte.
Herregud, noen ganger er verden så ubeskrivelig vakker. Det kan skje hvor som helst. Sammen med noen eller alene. Jo mindre jeg forstår jo vakrere er det. Nå hendte det sist idag. Jeg fant frem denne.
http://www.youtube.com/watch?v=c9KHo9z86rA
Jeg visste at nå var jeg i perfekt form til å trekke inn denne magien. Det bruser. Det rister. Jeg smiler og ler og tårenes saltsmak renner i munnen.
Og jeg vil så gjerne blåse gledeskorn utover iblant. Strø gull eller rope til verden. Elsk hverandre!
Livet er herlig.
Uforbederlige tresnitt. Du fornekter deg aldri :)